Podkasten «I veska til»
Ut mot måling av journalisters produksjon: – Vekk med det!
Arill Riise gir seg i TV 2 – etter flere tiår som journalist i turnus. Han er krystallklar på hvilken type journalistikk han mener må dyrkes fram.
Arill Riise forbereder seg på tiden etter TV 2, og forteller til Journalisten at han er åpen for å ta på seg oppdrag for andre.
Foto: Espen Moe Breivik
I Journalisten-podkasten «I veska til» åpner TV 2-veteran Arill Riise både veska og tankene om status for journalistikkfaget og mediebransjen.
Riise, som fyller 67 år i desember, har sine siste dager på TV 2-skjermen i løpet av november. Før han gikk til TV 2 i 2006, jobbet han i 20 år i NRK.
– Jeg har har gått i turnus i 42 år. Jeg føler på at det er tid for å gi seg, også for å kunne ha mulighet til å gjøre andre ting, ta oppdrag for andre, sier han i podkastintervjuet.
– Gullalder
Den største forskjellen mellom NRK og TV 2 mener Riise er tilgangen på ressurser, iallfall slik mediebransjen har utviklet seg økonomisk.
– Da jeg startet i journalistikken, visste alle hvordan man tjente penger på journalistikk. Det var en gullalder.
Riise forteller om det enorme arbeidsmarkedet som åpnet seg da NRK-monopolet falt, men også de første kuttene i møte med digitaliseringen rundt 2008, noe som rammet TV 2 hardt.
– De er kanskje uenige i det selv, men NRK har hatt faste inntekter i alle disse årene med mediekrise. De opererer i en helt annen virkelighet enn det kommersielle medier gjør.
Riise mener at mengden gratistilbud er en av årsakene til norske nettaviser kan slite med å tjene penger i dag, og at gratistilgangen som har vært så utbredt også hos kommersielle nettaviser rett og slett har ødelagt for dagens inntjeningsmuligheter.
Det er levende bilder, i ulike formater, som fremdeles kommer til å stå for inntjeningsmulighetene også i framtiden, mener TV 2-profilen.
Slakter målstyring
Han ser også forskjeller på journalistikken som utføres:
– Journalistikken i dag handler veldig mye om det som skjer på internett. Det er nok den største forskjellen fra 80- og 90-tallet. Og fordi det er færre ressurser i redaksjonene, er veldig mye tilrettelagt av kommunikasjonsbyråer, som man rett og slett må ta inn for å fylle sendingene.
Riise understreker sin tro på at journalister kommer seg ut for å møte folk ansikt til ansikt.
– Jeg har fortsatt tro på at det gir unike fortellinger. For det er så veldig mye som er likt. Det blir fortalt på den samme måten og de samme temaene går ofte igjen.
En vellykket dyrking av unike historier og innhold er en konkurransefordel, påpeker Riise, som advarer om at «blårussen» må holde seg unna overdreven måling og målstyring av journalistisk produksjon.
– Man er avhengig av å få folk til å fungere sammen, og at man har en kultur for nyskaping. Det får man ikke til med målstyring eller ved å måle folk etter produksjonen deres. Vekk med det!
I podkasten snakker Riise også om oppstarten som journalist, om kritikk mot partilederdebattene og om hans sterkeste minne fra jobben; 22. juli.
