Vil du ha et muntlig intervju? Ikke send e-post, da

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Åpenhetsseminaret i regi av Pressens offentlighetsutvalg tirsdag bød på mye spennende, men også noe gammelt og forslitt. I den siste kategorien: Påstanden om at kildene er blitt så ivrige etter å gjøre intervjuene på e-post. (I forlengelsen av dette og like forslitt: Samtalen om at kommunikasjonsavdelingene er portvoktere som burde være mer opptatt av å bygge bro mellom fagfolk og kilder.)

Som kommunikasjonssjef i en ikke så veldig stor, men veldig kompetent arbeidsgiverorganisasjon, får jeg anslagsvis én mediehenvendelse i uka i gjennomsnitt.

Minst tre av fire kommer skriftlig, de fleste på e-post, noen på sms, en sjelden gang på Messenger. Fra lokalaviser med to årsverk, absolutt, men også fra regionaviser, nisjeaviser og riksmedier.

Jeg har ingenting imot e-post fra journalister, særlig ikke fra journalister som på kort varsel må gå inn på et fagfelt som de – og vi – opplever at ikke de har kontroll på. Da er skriftlig kommunikasjon en god måte å unngå at en sak bygger på faktafeil og misforståelser eller at uklar begrepsbruk snur opp ned på hele historien. Det er i alles interesse.

I en mediebransje med høyt tempo og betydelige produksjonskrav, er det forståelig at mange velger den mest kostnadseffektive måten å innhente sitater på. Men på vegne av meg selv og mange andre på min side av bordet: Vi snakker gjerne i telefonen med journalister. Det er bare å ringe.

Eller send oss noe skriftlig. Det som funker for deg.

Men ikke skyld på kilden når du selv velger å gjøre intervjuet på e-post.