- Vi kan ikke tillate at journalistikken ødelegges ved å tvinge den inn i en industribasert produksjon, slik jeg oppfatter at eierne mener når de snakker om mediehus. Vi må selv definere rammene og kjempe for at mediehusene bygger på kunnskap, uttaler Olav Njaastad.
Mediehus er i ferd med å bli et sentralt begrep for journalister. Vi skal ikke lenger bare skrive, filme eller snakke. Vi skal helst bidra med stoff til publisering i flere mediekanaler, som det heter, og gjerne samtidig.
NJ-lederen frykter at medieeierne og redaktørene skal spikre rammene for mediehusenes virksomhet, og forserer derfor en debatt i NJ om journalistenes framtidige arbeidssituasjon. Landsmøtet 24.-26. april blir den første store anledningen, og denne uka startet landsstyret forberedelsene av teamet. Også på Hell-konferansen samme helg er de store mediehusene oppe til debatt.
Kan tolkes ironisk
Olav Njaastad drar litt på det Jagland-inspirerte begrepet Det norske mediehus, fordi det lett kan oppfattes ironisk. Njaastad påpeker at språket er mektig og virker dannende i forhold til hvordan vi opplever ting, og at nyordet mediehus kan tolkes på forskjellige måter.
Njaastad mener at arbeidsgiverne er opptatt av å skape sitt eget bilde av mediehuset, som i stor grad er knyttet opp mot en mer strømlinjeformet publisistisk virksomhet. Men ordet får samtidig en betydning som et bilde på endring av journalistyrket, med digitalisering og flermedialitet som stikkord.
Hverdag og ramme
NJ-lederens utgangspunkt er at journalistene opplever at mediehuset skal bli hverdagen og rammen rundt arbeidsplassene.
- Vi er på ingen måte imot mediehus. Yrket er i voldsom endring, og alle skal ha sitt eget mediehus. Avisen Firda presenterer seg som mediehus, tidligere NJ-nestleder Asbjørn Jaklin arbeider med å bygge mediehuset Nordlys, Schibsted gjør det samme og Alf Hildrum har varslet at driften i A-pressen må utvikle seg til mediehus. Men hva består Det norske mediehus av, og hva skal være våre tilnærminger til det, spør NJ-lederen.
Njaastad understreker at NJ ikke er imot spredning og videreutnyttelse av journalistisk stoff i forskjellige formater, så lenge det skjer i tråd med slagordet fra tariffoppgjøret i fjor, «Dele, ikke stjele».
Må bygge på kunnskap
- Vi må forme begrepet mediehus til det vi selv ønsker at det skal være. Vi må være med og definere rammene for mediehuset, og avklare under hvilke forutsetninger vi skal jobbe i det. Derfor er det veldig viktig å fastslå at vi må bygge opp mediebedriftene rundt kunnskap. Journalistikk er veldig forskjellig fra industriell produksjon, der målet er at produktene skal være helt like for å oppnå lavest mulig kostnad. I vårt yrke er målet motsatt. Enhver sak må vurderes individuelt, og med varsomhet, i tråd med våre etiske retningslinjer og prinsipper, sier Njaastad.
Han poengterer at de journalistiske produktene skal være forskjellige. Hver sak skal ha sin egen vinkel, fokus, innsikt og dybde. Mye av produksjonen vil i dag, på grunn av gjenbruk, bære preg av industri. Njaastad understreker at det likevel må ligge et journalistisk skjønn til grunn i hvert tilfelle.
Nei til industri
- Hvis målet er å få de journalistiske produktene så like som mulig, er vi inne i en industrialisering som svekker journalistikken og på sikt gjør den uinteressant. Jeg er redd for at når sjefene snakker om mediehus, så mener de industri og ikke kunnskap og kunnskapsbedrift. Hvis mediehuset blir preget av børslogikken, som går på å maksimere profitt per enhet, så tapper man kraften av journalistikken og gjør den til en lite attraktiv, kommersiell vare, framholder NJ-lederen med nærmest revolusjonær glød.
I forlengelsen av sitt ressonement konkluderer Njaastad med at den redaksjonelle staben i de norske mediehusene må settes sammen med kompetanse fra forskjellige områder, med andre ord kunnskapsbasert.
Skal bli politikk
- Hvordan har NJ-ledelsen tenkt å omsette disse holdningene i praktisk politikk?
- For det første blir dette et tema på landsmøtet i april, etter at landsstyret først har sagt sitt. For det andre skal holdningene utformes som politiske mål i den nye tiltaksplanen for perioden 2001-2003. I tillegg må NJ foreta en del vedtektsendringer og bygge opp organisasjonen for å nå målene, forklarer Njaastad.
Når det gjelder konkretiseringen av tankene rundt mediehus-utviklingen, ser han for seg fire områder:
** Fokus på fagetikk
** Tariffpolitikk, blant annet organisasjonsfrihet
** Mediepolitikk, inkludert eierskap, NRK-lisens og pressens rammevilkår
** NJs egen organisasjon. Et aktuelt mål er å styrke de NJ-tillitsvalgtes posisjon i mediekonsernene.
- Når eierne samler sin makt, så er vi nødt til å fronte det ved å samle våre tillitsvalgte, erklærer Olav Njaastad.
