VÆR varsom

«Livsfarlig høststorm truer feriefolket.» Dette var tittelen til VGs hovedoppslag torsdag 30. juli. To dager senere var det sol og nærmest skyfritt i Oslo.

Salg

Vær på forsiden av løssalgsavisene fenger leserne, og derfor vil forsidene bære preg av nettopp været fra tid til annen. Og en del ganger bommer de, som oppslaget til VG 30. juli. Ei uke før oppfordret den samme avisen leserne til å finne fram solkrem og badebukse igjen for: «Det blir mer sol og sommer». Den tittelen var basert på tidagersvarselet og kan karakteriseres som unøyaktig.

– Det er helt klart at sikkerheten i værvarslet er høyest i starten av en varslingsperiode, og så avtar den utover i perioden. De første tre til fire dagene kan man vanligvis varsle med høy grad av sikkerhet, så avtar det faglige presisjonsnivået utover dette, sier meteorologidirektør Jens Sunde ved Meteorologisk institutt.

Han forteller at han har lagt merke til at ved et tidagersvarsel, så varsles den siste dagen i perioden med like stor sikkerhet som den første. Sunde tviler på at det er fagfolkene som har levert det slik, fordi mediene har ønsket seg slike varsler.

Spisset

Sunde forklarer at meteorologene er klare over at konklusjonene de trekker ut av sine analyser av været, er beheftet med usikkerheter. Disse usikkerhetene er det deres jobb å uttrykke. Ifølge Sunde er det ikke alle i pressen som følger disse, selv om enkelte legger seg i selen.

– Jeg opplever at behovet for spissformuleringer ofte er for fremtredende i presentasjonen av slikt stoff. Avisene ville blitt betraktet som grundigere og mer formulerende om de hadde fått fram et mer helhetlig bilde enn de gjør.

Værhardt

I VG sitter politisk redaktør Hanne Skartveit og forstår ikke helt Sundes observasjon om at alle dagene i tidagersvarselet skrives med like stor sikkerhet. Redaktøren kan ikke huske at det står slikt i artikler om været. Dessuten, forklarer hun, så skjønner alle at den siste dagen i et langtidsvarsel er mindre sikkert enn de første dagene.

At Sunde føler usikkerheten i analysene ikke kommer godt nok fram, synes ikke å overraske Skartveit.

– Jeg tror at alle forskere og fagfolk som blir intervjuet av mediene føler at det skulle vært mer nyansert. Det er derfor de er forskere og vi journalister, det blir spissere i avisen enn i en bok.

Så det stråler

VGs Skartveit sier at det ikke er rart at mediene skriver om været, siden vi bor i et værhardt land og dermed naturlig nok er interessert i hvordan været blir.

Yr.no er et eksempel på denne interessen hos nordmenn. Nettstedet formelig løftet NRK.no til nye høyder i fjor sommer. Sammenlignet med året før, da yr.no ennå bare var en idé, tredoblet trafikken seg. I år har veksten fortsatt.

Ifølge tall Journalisten har fått fra NRK, hadde yr.no i snitt 2,27 millioner unike ukentlige brukere i juli. I fjor var tilsvarende tall 1,57 millioner. Tallene inkluderer også nettrafikk fra utenfor landets grenser, som til vanlig ikke regnes inn på TNS Gallups toppliste.