– Hvordan har det vært å forlate Adresseavisen og storbyen, til fordel for en nystartet lokalavis på landsbygda?

– Det har vært en omstilling, men veldig givende. Jeg har bodd i Gauldal hele tiden, og noe av årsaken til jobbskiftet var å slippe en pendlertilværelse med 12 mil fram og tilbake til Adresseavisen. Det siste året var jeg fast ansatt som koordinator på sporten i papiravisa. Før det jobbet jeg som frilanser i 15 år, med Adressa som hovedoppdragsgiver.

– Hvordan har oppstarten for Gauldalsposten vært?

– Det har gått veldig bra. Jeg er den eneste fast ansatte i redaksjonen, men har fire frilansere til å hjelpe meg. Vi kommer ut hver onsdag, og inkludert løssalget har vi et godkjent opplag på nesten 1500 etter drøyt tre måneder. Det er vel nesten unikt i en kommune med rundt 2000 husstander. Den opprinnelige Gauldalsposten ble kjøpt opp av Melhusbladet i 1986 og omdøpt til Trønderbladet. Siden ble avisa tatt over av Adressa og dekker nå fire kommuner. Så Gauldalsposten har vært et savn.

– Hvilken framtid ser du for lokalaviser på papir?

– Jeg tror de har en sterk framtid. Egenarten deres kommer til å gjøre dem ekstra populære. Jeg ser for meg at hendelsesnyhetene og det som skjer til daglig vil være eksklusivt for nettet, og derfor må lokalavisene ha sin egen nisje. De store avisene legger sjelden merke til det som skjer ute i distriktene, så derfor er jo det vi publiserer tross alt nyheter den dagen vi kommer ut.

– Dere er ikke på lufta med nettavis?

– Nei, i første omgang må vi konsentrere oss om å lage kvalitetsavis på papir. Det vil være meningsløst å tenke på nettavis når vi skal etablere oss med over 1.000 abonnenter for å få pressestøtte. Jeg frykter at nettutgave kan føre til at avisa tipper under denne grensa, slik at vi taper penger.