Jusprofessor om livedekningen av Høiby-saken: – Helt absurd

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Kritikken kom da Aarli deltok i en debatt om hva mediene har lært av Høiby-saken under Nordiske Mediedager torsdag.

På scenen i Bergen ble det vist en skjermdump fra Aftenpostens livestudio. Eksempelet viste en kommentar fra Subjekt-redaktør Danby Choi, som etter å ha vitnet i saken, hadde lest rettsreferatet til Aftenpostens kommentator og ba om en utdypning – noe han også fikk.

Professor Aarli var ikke nådig i sin tilbakemelding: 

– Dette er helt absurd!

Hun utdypet kritikken:

– Her prøver man i rettssystemet å lage et lukket rom, der det som kommer frem muntlig, skal være det som dommeren kan legge vekt på når han treffer sin avgjørelse. Det som skjer når du får disse livereportasjene, er at du forrykker hele enheten i rommet, fortsatte jusprofessoren.

Går ofte på tomgang

Aarli hadde mer kritikk å komme med:

– Jeg sitter og lurer på: Hva vil egentlig Aftenposten med opinionsdannelsen her? Hva er formålet med denne typen kommentering av rettssaken? Skal Aftenposten ruste hele landet til å felle dom i denne saken?

Aarli la til at hun mener det har vært laget mye god journalistikk om Høiby-saken. Ankepunktet hennes var livedekningen, som hun mente ofte gikk på tomgang.

– Det skjer ikke mye i et rettsrom. Når du sitter der og skal kommentere live, så må du da begynne å kommentere på personene. Som egentlig ikke har noen ting med det som dommerne skal vurdere, eller det som hører til saksbehandlingen, sånn formelt sett.

Blir evaluert

VGs sjefredaktør Gard Steiro fortalte at livedekningen er noe som blir evaluert internt hos VG, men han så ikke for seg at avisen vil velge den bort dersom det blir en ankesak.

– Jeg skal ikke gå inn og prøve å tenke hva Aftenposten eller Danby Choi har tenkt her. Dette er jo ikke en del av det vanlige. Men det er en del kommentatorer som kommenterer fortløpende, og det vil jeg forsvare. For jeg mener at en kommentators rolle i denne saken ikke er å gå inn og gjøre en bevisvurdering eller ta dommerens jobb, men det kan jo være å forklare for publikum hva som skjer i retten.

Steiro påpekte også at livedekning ikke er nytt, og at det er blitt gjort i mange tiår.

– Jeg syns det går galt hver gang, fortsatte Aarli.

Problemer med formatet

Steiro spurte hva den prinsipielle forskjellen er på å dekke en rettssak fortløpende og det å samle opp og publisere ved rettsdagens slutt. Er det formatet som er problemet, spurte han.

– Ja, kom det kontant fra Aarli.

Hun fortsatte:

– De fleste har godt av å tenke seg litt om, også journalister, før man skriver noe.

Aarli la til:

– Når ting går så langsomt i rettssaken på de juridiske spørsmålene, som man ofte trenger tid til å vurdere og se i sammenheng, så er det liksom bare å utøse hva som skjer, og komme med sine oppfatninger og vurderinger fortløpende. Det skaper et problem.

Dommer også skeptisk

Kim Heger, til daglig dommer i Oslo tingrett, var også skeptisk til livedekningen. På direkte spørsmål om han som dommer kan forby dette, svarte han:

– Det er jeg litt i tvil om.

Heger viste til at Aarli tidligere har kommet med et forslag til endring av domstolloven paragraf 129 om å legge begrensninger på referat fra rettssaker i sanntid. Forslaget kom i utredningen «Dokumentoffentlighet i straffesaker», som Aarli leverte til Justis- og beredskapsdepartementet i 2021.

Heger sa videre at dette er et forslag han vil støtte dersom det kommer opp til behandling.

– Man må hele tiden huske på at alternativet, dette er jo lukket rett med referatforbud. Det er de to verdiene man veier mot hverandre hele tiden.

Som Aarli mente Heger at bolkvis dekning kan være en bedre løsning. Han pekte på livedekningen som et mulig område for restriksjoner.

– Hvis det blir restriksjoner på noe sted, så kanskje det er nettopp livedekning.

Etterlyste mer åpenhet

Steiro delte ikke de to juristenes syn på saken.

– Jeg leter etter den prinsipielle begrunnelsen for å begrense retten til å referere fra rettssalen. Vi sto her for noen år siden, etter Baneheia-saken. Alle var enige om at mer åpenhet var nødvendig, sa Steiro og fortsatte:

– Jeg syns ikke at det i Marius Borg Høiby-saken er mange eksempler på overtramp. Jeg syns at pressen har håndtert denne saken ganske godt. Det er saker som ikke burde blitt publisert. Under rettssaken skjedde det noen feil, men dette er ikke en skandaløs sak, etter min mening.

Det var Heger enig i.

– Det generelle inntrykket fra tingretten så langt, er at dette kom alle partene så godt gjennom som mulig. Jeg har snakket med både dommeren som sitter og skriver, og andre dommere. Pressedekningen og håndteringen av den tiltalte og fornærmede gikk bra.

Oppfordring til mediene

Aarli la til at hun ikke er sikker på om alt som ble formidlet fra tingretten, var til nytte for samfunnet. 

Hun kom også med en oppfordring til mediene.

– Pressen setter også en standard for sosiale medier. Så jeg mener at det er utrolig viktig at man er villig til å se litt selvkritisk på livedekning. Må man fylle hele sendeflaten? avsluttet hun.

Mot slutten av debatten ble det opplyst at livedekningen nå også blir evaluert i Aftenpostens redaksjon.

Til opplysning: Roger Aarli-Grøndalen er gift med Ragna Aarlis søster.