Anette Trettebergstuen legger frem statsbudsjett for 2023.
Anette Trettebergstuen legger frem statsbudsjett for 2023.

Statsbudsjettet 2023

– Å bli spart for kutt er den store seieren

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen understreker at det er trange tider. Det påvirker også mediestøtten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

På en pressekonferanse torsdag ettermiddag presenterte kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen kulturbudsjettet, og herunder budsjettet for medieformål.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er det for første gang lagt opp til fireårige rammer for mediepolitikken. Hensikten er å skape mer forutsigbarhet for media.

– Det er trange tider vi er inn i nå. Det har både finansministeren og statsministeren ettertrykkelig sagt: At det å bli spart for kutt er den store seieren i år, sier Trettebergstuen til Journalisten.

Ny forskrift for pressestøtte

I budsjettet foreslås det blant annet å øke mediestøtten til 400 millioner kroner – en økning på tre prosent fra statsbudsjettet 2022.

Tidligere i år sendte regjeringen på høring et forslag til endringer i produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier, bedre kjent som pressestøtten. Endringene kan åpne opp for at flere medier kan kvalifisere seg til støtte, mens andre medier risikerer å få betraktelig mindre støtte enn i dag.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen legger fram kulturbudsjettet for 2023.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen legger fram kulturbudsjettet for 2023.

I dagens budsjettfremlegging skriver departementet at man tar sikte på at den nye forskriften får virkning for tildeling av produksjonstilskudd i 2023. Det er imidlertid ikke klart hvilke endringer regjeringen vil foreslå i dagens forskrift.

– En ny forskrift for produksjonstilskudd vil sannsynligvis åpne for at flere nisjemedier kvalifiserer seg til støtte, i tillegg til at lokalavisene skal ha mer. Hvem skal få mindre hvis potten ikke utvides?

– Rammene kommer vi tilbake til. Man gir fireårige styringssignaler, og så følges det opp i hvert enkelt årsbudsjett. Derfor er det noe vi kommer tilbake til, svarer Trettebergstuen.

– Trange tider

Bevilgningene til de direkte mediestøtteordningene og NRK vil bli justert årlig i tråd med pris- og lønnsvekst for perioden 2024 til 2026.

– Er det ikke defensivt å ikke legge opp til mer enn å kun øke pressestøtten tilsvarende prisveksten i årene som kommer?

– Det kan man jo sikkert mene forskjellige ting om, men som sagt er det slik at for neste års budsjett og de trange tidene vi er i nå, er det å bli spart for kutt den store seieren, sier kulturministeren.

Krav til debattprogram

Regjeringen foreslår også å avvikle merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester fra og med 1. januar 2023. Fritaket omfatter i dag elektroniske nyhetstjenester i form av lyd og levende bilder.

I tillegg er det i budsjettet oppført endringer i kravene til kommersielle allmennkringkastere. Blant endringene er det nytt at kommersielle allmennkringkastere må ha et debattprogram.

– Vi stiller en del krav til de som skal være kommersiell allmennkringkaster. Det er derfor man blir kompensert, for å gjøre det som kanskje ikke er kommersielt lønnsomt, men som vi trenger og som er viktig for samfunnet vårt og folkeopplysning, sier kulturministeren og legger til:

– Debattprogrammer er jo en sånn ting, som definitivt er bra for folkeopplysningen.

Powered by Labrador CMS