Kokainrotta og de dårlige hjelperne

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Som i eventyr flest har dette også et troll som lurer i bakgrunnen. En oransje, overvektig variant, ofte ikledd blå dress og en rød hale hengende rundt halsen.

Det finnes også en kvinneskikkelse, som avhengig av ståsted er heks, ond stemor eller selveste prinsessen.

Men først og fremst handler dette eventyret om tall. Om hvordan forholde seg til dem.

Den første milliardæren sier han følger dataene, men ignorerer de dataene han ikke liker. Den andre milliardæren raserer det som faktisk vokser. Og den siste milliardæren tar et valg som kanskje kan gi et lite håp. Spørsmålet er om han er til å stole på.

Mate trollet 

Det var en gang Jeff Bezos ble sett på som Washington Posts redningsmann. Men høsten 2024 snudde det.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Mannen som tidligere er blitt beskrevet som en klassisk nerd med latteren til en superskurk, hadde fått modellkone, store muskler og nytt syn på livet. Han hadde også fått nytt syn på hvordan hanskes med det oransje trollet som sto under brua og forsøkte å ødelegge for ham.

I stedet for å sende ut stadig større bukker, var det mer effektivt å smiske med trollet. Fortelle trollet hvor trollete det var. Gi det gaver.

I Washington Post-redaksjonen, avisen Bezos kjøpte i 2013, hadde de lenge etterlyst at han skulle engasjere seg mer i avisen, men da han gjorde det og sa noe sånt som: «Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre», ble ikke resultatet helt det de hadde sett for seg.

Det startet med at han stoppet en planlagt lederartikkel der avisen oppfordret leserne til å stemme på Kamala Harris i presidentvalget, deretter en omlegging av leder- og kommentarsidene hvor mantraet nå var kun å publisere innlegg som omhandler temaene «personlig frihet og frie markeder».

Så kom «blodbadet» på nyåret, hvor rundt 350 journalister mistet jobben – cirka 30 prosent av den redaksjonelle staben.

Nå var redningsmannen blitt så fæl at ingen våget å se på ham.

Tall og data styrer

I slutten av mai ble Bezos intervjuet i CNBC-programmet «Squawk Box» av den anerkjente finansjournalisten Andrew Ross Sorkin.

– Jeg bestemte ikke hvem som skulle sies opp eller hvilke avdelinger, sa Bezos.

– Jeg sa: Følg dataene.

Dataene, slik de ble tolket, var mer eller mindre å legge ned avdelingen som hadde ansvaret for de lokale sakene fra Washington og omegn, stort sett hele sportsavdelingen, mesteparten av utenriksredaksjonen og dessuten sparke nesten alle videojournalistene.

Kanskje riktig alt sammen fra et kommersielt standpunkt, men ifølge New York Times gjelder ikke «følg tallene»-mantraet på alle områder.

– Jeg bryr meg ikke, skal ha vært Bezos reaksjon da han fikk høre at abonnentene trolig ville reagere svært negativt på at han trakk lederen om Harris rett før presidentvalget.

Resultatet var at 300.000 abonnenter sa opp.

Omleggingen av meningssidene ble møtt av nye protester, og 75.000 abonnenter valgte å si opp i protest. Nye forsvant ut da staben ble kraftig desimert.

Tallene Bezos ikke vil følge

Hvordan fungerer det nye meningsinnholdet? Peker tallene i riktig retning?

En gjennomgang nyhetsbrevet Status gjorde denne måneden viser at den nye flaggskip-podkasten kun har 800 abonnenter på YouTube.

I stedet for nye perspektiver på frihet og marked, har innholdet i hovedsak dreid i retning av kulturkrig: Kritikk av pandemihåndteringen, hån av Black Lives Matter-logikk, bagatellisering av klimabekymringer og KI-datasentres vannforbruk.

Mange av de samme tingene som Trumps trollunger og støttespillere allerede fronter i sine kanaler.

Noen abonnenter som sier opp i protest blir likevel værende når de får tilbud om å fortsette til en lavere pris. Men ulike kilder mener at Washington Post har mistet nærmere 400.000 abonnenter siden høsten 2024.

Etter å ha blitt spurt om han planlegger å selge, sa Bezos i CNBC-intervjuet:

– Jeg tror jeg er en ideell eier.

Noe sier meg at dette ikke er et godt utgangspunkt hvis han og de gjenværende ansatte skal leve lykkelig alle sine dager.

Det mest forunderlige

Et annet sted, i et annet mediehus, skjedde det mest forunderlige.

Men aller først: Kunne det samme ha skjedd her hjemme?

Se for dere følgende helt hypotetiske eksempel:

TV 2s eier Egmont vil fornye kanalens nyhetsdekning som den mener bommer på politiske strømninger i samfunnet. Den er blitt for woke, og treffer ikke de unge – særlig ikke unge menn.

For å gjøre noe med dette ansetter de Danby Choi som ny redaktør. Som en del av avtalen kjøper de også Subjekt til langt over markedspris. Planen er videre at Subjekt skal knyttes sterkere til TV 2, og flere i Subjekt-redaksjonen får nøkkelroller i TV 2s nye nyhetsavdeling. 

Det er omtrent der CBS News nå befinner seg etter ansettelsen av Bari Weiss.

Weiss er anti-woke-forkjemperen og The Free Press-gründeren som i fjor høst ble sjefredaktør for CBS News. Uten TV-erfaring. Strengt tatt med begrenset journalistisk erfaring utover meningsjournalistikk.

Vokser, men må reddes

Mannen bak det hele, David Ellison, overtok mediekonsernet Paramount i 2025 med pengestøtte fra pappa Larry, en Trump-støttespiller og periodevis verdens rikeste mann. Med på kjøpet fulgte TV-kanalen CBS.

Som en del av en fornyelsesprosess kjøpte Ellison The Free Press for 150 millioner dollar – noe som må kunne sies at er god pris for en nettavis som litt forenklet er en oppgradert versjon av et Substack-nyhetsbrev.

Weiss har fått mandat til å gjøre de endringene hun mener er nødvendige. Å røske opp og å fornye.

Kaos har fulgt i hennes fotspor. Folk er sparket. Profiler har sluttet. Men uten at det har gitt nyhetsprogrammene noe løft. I de fleste tilfeller har tallene gått i feil retning.

Raserer suksess

Nå har hun satt øynene i kanalens flaggskip, «60 Minutes», USAs største nyhetsmagasin. I den siste sesongen hadde programmet i snitt 9,1 millioner seere. En økning på 9 prosent.

«60 Minutes» til midnatt: Fra tobakk til Trump

Hvis CBS-ledelsen var opptatt av tall, skulle «60 Minutes» vært fredet. I stedet er det blitt selve slagmarken.

Mange i staben og ledelsen i «60 Minutes» har fått sparken. En ny sjef ble hentet utenfra, som i likhet med Weiss ikke har erfaring med verken TV-nyheter eller å lede store redaksjoner.

Medarbeidere som er presset ut forteller om forsøk på politisk påvirkning av journalistikken. Innslag har også blitt midlertidig stoppet eller endret. Særlig gjelder dette saker som kan oppleves kritiske mot Trump eller Israel.

En del av bakteppet er også eier Ellisons behov. Han har ventet på at Trump-administrasjonen skal godkjenne hans oppkjøp av konkurrenten Warner Bros. Discovery. 

Da er det trolig ingen ulempe å legge begrensninger på «60 Minutes», som Trump hater intenst.

Fredag i forrige uke fikk Ellison grønt lys fra justisdepartementet. Ikke si at det ikke hjelper å gi trollet det trollet vil ha. Avtalen kan fremdeles møte utfordringer i EU og på delstatsnivå, men det største hindret er trolig unnagjort.

Som en del av Warner Bros. Discovery-kjøpet vil Ellison også bli eier av CNN. Det mediet Trump kanskje hater mest av alle. 

Skal vi tro ryktene, får sjefredaktør Weiss trolig det øverste redaksjonelle ansvaret også her.

Heks eller prinsesse, det er nok avhengig av øynene som ser. Men går dette som Ellison ønsker, sitter hun ikke kun med halve riket, hun får hele og vel så det.

Rotter seg sammen

James Murdoch er trolig den som kommer best ut av dette eventyret. En slags Espen Askeladd, men ikke uten lyte.

Vi skal ikke så mange år tilbake i tid før han ville vært den aller største skurken. Tidlig på 2000-tallet var han øverste sjef for Murdoch-imperiets avdeling i Storbritannia.

En ung og uerfaren leder, beskrevet som en veldig usympatisk fyr i The Guardian-journalist Nick Davies’ bok «Hack Attack», om hackingskandalen som gjorde at pappa Rupert til slutt valgte å legge ned skandaletabloiden News of the World. På den tiden verdens mestselgende søndagsavis. 

TV-serien «The Hack», om hvordan Nick Davies avslører hackingforsøkene, er fremdeles tilgjengelig på NRK TV for dem som vil vite mer.

Det er ikke helt lett å bli klok på Rupert Murdochs yngste sønn. Merkelig nok har vi en felles bekjent, og han beskriver ham som en bra fyr. Eller i hvert fall annerledes enn hvordan han og familien fremstilles i HBO-serien «Succession», som mer enn bare litt bygger på Murdoch-enes liv og intriger.

Men de siste årene har vi sett en ny utgave av ham. Han har uttalt seg kritisk om farens medieimperium. Ikke minst hvordan mediekonsernet har dekket klimakrisen, men også hvordan særlig Fox News har bidratt til polarisering.

Kan vi stole på den nye versjonen? Foreløpig ser det ut som en oppgradering.

Tapte mot broren

Tidligere i år ble det klart at han tapte maktkampen mot broren om å ta over familieselskapet, men han fikk en drøy milliard dollar som et plaster på såret. Noen av pengene har unge Murdoch begynt å investere i nye medier.

Midt i middagen ble det klart at Murdoch bare var et tastetrykk unna

«Jeg fant, jeg fant», ropte han kanskje ikke, men i mai kjøpte han magasinet New York, nettavisen Vox og deres podkastnettverk.

I et intervju med New York Times forteller han at målet ikke er å ta opp konkurransen med storebror Lachlan, som nå er øverste sjef for Fox News, New York Post og alle de andre Murdoch-mediene.

Aviser og TV-kanaler som gjerne vil at det skal lukte kristenmanns blod og lite annet.

Planen, forteller han, er å lage noe annet. Å satse på journalistikk som går mer i dybden. På kvalitet. Ting som tar tid. New York er det gamle magasinet til Tom Wolfe og Jimmy Breslin. Og blant selskapets mest populære podkastverter finner vi teknologijournalisten Kara Swisher. 

– Hvis du bare sitter der og prøver å få klikk, da gir du laboratorierotta kokain i hjørnet av buret, sier James.

– Jeg antar det er god business. Men det virker ikke som noe spesielt flott å bruke all tiden sin på.

Meninger om moral

Dette er kanskje et rart eventyr, men det finnes en slags moral:

Bezos sier han følger dataene, men vender ryggen til abonnentene. Ellison og Weiss skal fornye CBS, men går løs på programmet som faktisk vokser. Og en Murdoch, av alle mennesker, sier nei til å gi laboratorierotta mer kokain.

Det var alt jeg hadde å fortelle.

Og snipp, snapp, snute, så er eventyret ute

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.