Midt i middagen ble det klart at Murdoch bare var et tastetrykk unna

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

– Det er ikke sånn han er. 

For første gang den kvelden hevet han stemmen.

Vi satt på en restaurant med en vin i glassene som var litt for dyr (som vanlig hans valg). 

Opp igjennom årene hadde både jeg og den lille gjengen som med ujevne mellomrom møttes, blitt litt blaserte med tanke på hvem vår felles venn hadde truffet siden sist.

Interessant bekjentskap

Tek-gründere, investorer, milliardærer, skuespillere – ofte navn som fikk mer prominent plass i aviser som Wall Street Journal og Financial Times enn Finansavisen og Dagens Næringsliv. Innimellom var det også privatfly involvert.

En gang tidligere da vi møttes til mat og (for dyr) vin, viste det seg at han kort tid i forveien hadde møtt Peter Thiel. Ifølge ham et interessant bekjentskap. At jeg i den videre samtalen omtalte Thiel som fascist både en og to ganger, fikk ham knapt til å løfte et øyelokk.

Men denne kvelden reagerte han annerledes. Tema var «Succession», som flere rundt bordet hadde sett, og som jeg var over gjennomsnittet opptatt av. Ikke TV-serien i seg selv, som var bra nok, men Murdoch-familien som var inspirasjons­kilden til det dysfunksjonelle slektsdramaet.

Det var da jeg, som selvutnevnt Murdoch-ekspert, begynte å snakke om hvilke rollefigurer som var hvem i virkeligheten, at han avbrøt meg med å fortelle at han ikke var sånn.

Unge Murdoch

Han i dette tilfellet var James Murdoch. Yngste sønn til mediemogulen Rupert Murdoch.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Snart ble det også klart for meg at mobiltelefonen som lå på bordet foran, min venns telefon, hadde telefonnummeret til James lagret.

Jeg fikk aldri det nummeret, og det var ikke fordi jeg ikke forsøkte. En viss forståelse har jeg også for hvorfor det ble sånn. Hvem som hadde gitt meg det, ville trolig vært opplagt hvis jeg ringte fra et nummer som startet med +47 og deretter spurte etter «Mr. Murdoch» med kraftig norsk aksent. 

Ikke er jeg helt sikker på hva jeg skulle ha spurt ham om heller.

En som trolig aldri har tenkt den tanken, er Gabriel Sherman. Første uka i februar slippes hans trolig mest ambisiøse bok så langt: «Bonfire of the Murdochs: How the Epic Fight to Control the Last Great Media Dynasty Broke a Family—and the World.».

150 kilder

46-åringen som er tilknyttet magasinet Vanity Fair, er ingen nybegynner når det gjelder å utfordre makteliten i amerikansk presse.

Han slo for alvor gjennom med bestselgeren «The Loudest Voice in the Room» (2014), en nådeløs biografi om Fox News-grunnleggeren Roger Ailes. Den tidligere sjefen for TV-kanalen som er selve pengemaskinen i Murdoch-imperiet.

Boka ble senere til den prisbelønte miniserien «The Loudest Voice» med Russell Crowe i hovedrollen som Ailes.

I 2024 markerte han seg også utenfor journalistikken som manusforfatter for spillefilmen «The Apprentice». Filmen, som skildrer forholdet mellom en ung Donald Trump og mentoren Roy Cohn, vakte oppsikt under filmfestivalen i Cannes og møtte motstand fra Trumps juridiske team. Nå er den tilgjengelig på strømmekanalene, og filmen er absolutt verdt å se.

Ifølge forlaget er hans nye Murdoch-bok basert på intervjuer med over 150 kilder.

Sentralt står det bitre juridiske dramaet mellom Rupert Murdochs fire eldste barn: Lachlan, James, Elisabeth og Prudence.

Et utdrag fra boka er publisert i Vanity Fair. 

Ikke på talefot

Sherman går i dybden i striden om familiestiftelsen som kontrollerer eierselskapet i News Corp, der Rupert Murdoch selv har forsøkt å sikre at eldstesønnen Lachlan beholder herredømmet over Fox News og resten av mediekonglomeratet – en manøver de tre andre søsknene gikk rettens vei for å stoppe.

Foreløpig ser striden ut til å ha løst seg ved at tre av søsknene får utbetalt over en milliard dollar hver mot å oppgi sitt krav om kontroll når gamle Murdoch (snart 95) en dag takker for seg. Men helt usannsynlig er det ikke at striden ulmer opp igjen når den tid kommer.

Sherman argumenterer for at Murdoch-barnas ulike ideologiske retninger – med James' mer liberale profil i skarp kontrast til Lachlans høyreorienterte linje – gjør dette til mer enn bare en familiekrangel. Det er en kamp om hvilken retning konservativ og høyrepopulistisk journalistikk vil ta i tiårene som kommer. Særlig i USA, men Murdoch eier også store aviser i Storbritannia (The Times og The Sun) og har en dominerende posisjon på det australske mediemarkedet.

James og Lachlan, som visstnok ikke er på talefot, spilte også en viktig rolle i siste del av Shermans bok om Roger Ailes. Det var de to som tok initiativet til å få Ailes sparket etter at en rekke kvinner sto fram og fortalte om seksuell trakassering.

Hatet av de riktige folkene

En annen høyprofilert person som har fått sparken fra Fox News, er også aktuell på bokfronten. Denne uka kom «Hated by All the Right People: Tucker Carlson and the Unraveling of the Conservative Mind», om den tidligere Fox News-stjernen som forsvant fra TV-skjermen mot sin vilje i 2023.

I Høiby-saken kan presse­etikken komme i konflikt med loven

Denne uautoriserte biografien er skrevet av Jason Zengerle, som i dag er tilknyttet New Yorker etter at han i mange år har jobbet for New York Times Magazine.

Boka har vært et evighetsprosjekt, og den er utsatt flere ganger. Visstnok var den opprinnelige planen at den skulle komme for cirka fem år siden. Zengerle måtte også bytte forlag underveis.

For egen har jeg ikke kommet lenger enn til tredje kapittel, men dette lover bra, og ifølge vaskeseddelen og de første anmeldelsene får vi servert en dyptpløyende karakterstudie av Carlson.

Forfatteren følger Carlsons vei fra å være en forsøksvis intellektuell, «stueren» konservativ skribent i The Weekly Standard på 90-tallet*, til å bli en av de mest kraftfulle og kontroversielle stemmene i MAGA-bevegelsen. Først på Fox News og etter at han fikk fyken, X, YouTube og egne kanaler.

Zengerle har vært en bekjent av Carlson siden slutten av 90-tallet, og de har jevnlig hatt kontakt i tiårene som har gått. Innledningsvis forteller Zengerle at Carlson også ofte har vært en av hans kilder:**

«Det var sjelden at han ikke svarte på telefonsamtaler eller tekstmeldinger innen få minutter», skriver Zengerle. Dette tok visstnok slutt da Zengerle fortalte at han planla å skrive bok om Carlson.

Likevel, det at han har fulgt Carlson tett over tid, gir et fascinerende innblikk i hva som skjedde med mannen som gikk fra å være en tversoversløyfekledd forsvarer av individets frihet, til å bli en forkjemper for høyreekstrem populistisk nasjonalisme.***

Om min venn også har nummeret til Carlson lagret, er jeg mer usikker på. Kanskje får jeg vite det neste gang vi møtes. 

...

* Tucker Carlsons faste lunsjpartner og venn på 90-tallet, var ifølge boka Stephen Glass, som ble sagt opp fra magasinet The New Republic i 1998 etter at det ble avslørt at han hadde diktet opp sitater, kilder og hele hendelser i over halvparten av artiklene sine. Historien ble senere dramatisert i filmen «Shattered Glass» (2003).

** Zengerle er ikke den eneste som har hatt Carlson som en av sine kilder. Ben Smith, tidligere mediespaltist i New York Times, skrev i 2021 om hvordan Carlson var «alles» kilde.

*** Carlsons journalistiske forbilder i starten var blant andre Hunter S. Thompson og Tom Wolfe, og Wolfes bok «New Journalism» skal ha hatt en prominent plass på kontoret.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.