Advarer mot gradert informasjon
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) advarer mediene mot praktiske, presseetiske og kildemessige konsekvenser av å få tilgang til gradert trusselinformasjon.
Tilgang til gradert informasjon om trusselbildet kan gi økt sikkerhet for journalister som deltar på delegasjonsreiser til konfliktområder. Men samtidig kan resultatet bli redusert uavhengighet og svekket kildevern for de aktuelle mediene. Slik lyder advarselen fra NSM i et innlegg i dagens papirutgave av Journalisten.
– Mediene skal nå, i samarbeid med myndighetene, foreta en avveining av behovet for sikkerhet og behovet for uavhengighet for reportere som deltar på offisielle delegasjonsreiser, sier Stein Gauslaa. Han leder Norsk Presseforbunds nyoppnevnte sikkerhetsutvalg, og er også leder av Norsk Redaktørforening.
– Problematisk
NSM, som fører tilsyn med at gradert informasjon blir beskyttet, viser til ulike utspill etter terrorangrepet mot Hotel Serena i Kabul i januar. Blant annet er det kommet forslag om at journalister som følger offisielle delegasjoner i risikoområder bør få tilgang til mer informasjon om trusselbildet. NSM mener en slik ordning kan bli svært problematisk for mediene.
«Dette vil i så fall medføre en vanskelig balansegang mellom sikkerhet og ytringsfrihet, og kanskje ikke gi den ønskede effekten i det hele tatt», skriver NSM.
Sikkerhetsklarering
I innlegget påpeker NSM at journalister som eventuelt skal gis tilgang til gradert informasjon, må underlegges de samme krav som alle andre som mottar informasjonen. Det innebærer at journalistene må sikkerhetsklareres.
«Et avslag vil (…) kunne legge føringer i forhold til hvilke journalister som kan være med på oppdrag som involverer slike opplysninger», poengterer NSM.
Sikkerhetsklarering vil ifølge NSM også legge sterke føringer på hva en journalist har anledning til å publisere.
Kildevernproblemer
Dersom journalister skal få tilgang til gradert informasjon, må de underlegges NSMs kontrollregime. Dette kan medføre negative konsekvenser for kildevernet, påpeker NSM.
«Bare tenk på situasjonen hvis et statlig myndighetsorgan skulle komme på tilsyn i en avis og gå igjennom hva slags gradert informasjon som ligger på PC-er og papir i redaksjonslokalene», skriver NSM i sitt innlegg.
NSM påpeker også at journalister som deltar på offentlige delegasjonsreiser i konfliktområder vil få klare begrensninger i sin bevegelsesfrihet, dersom myndighetene i større grad enn i dag skal ta ansvar for journalistene.
Midt i kjernen
– Der er vi midt i kjernen av det jeg ser for meg at vi må diskutere i NPs sikkerhetsutvalg. Vi kan ikke spasere ureflektert rett inn i et slikt sikkerhetssystem. Det har nok skjedd tidligere at pressefolk har respektert den typen pålegg, blant annet i forbindelse med embedded-samarbeidet under den siste Irak-krigen. Vi ønsker selvfølgelig maksimal sikkerhet for våre reportere, men samtidig ønsker vi jo også maksimal uavhengighet for dem, kommenterer Gauslaa.
Han legger til at kjernespørsmålet er hva mediefolk må gi avkall på av sikkerhet for å oppnå uavhengighet, og hva de må gi avkall på av uavhengighet for å få en akseptabel sikkerhet.
– Det er denne avveiningen vi må ta opp med myndighetene, sier han.
Merkesteiner
– Så satt på spissen er det et spørsmål om hva som er viktigst, sikkerhet eller ytringsfrihet?
– Ja, nettopp. Det skal sikkerhetsutvalget ha en første diskusjon om når vi samles for første gang 4. mars, og vi kommer til å følge opp temaet på vårt møte med utenriksminister Jonas Gahr Støre dagen etter. Deretter blir det å forholde seg til det regjeringsoppnevnte sikkerhetsutvalget og NSM, og forsøke å få satt ned noen merkesteiner, sier Stein Gauslaa.