Årets Pride-parade i Oslo ble avlyst. Mandag samlet folk seg til minnemarkering på Rådhusplassen etter terrorangrepet i Oslo natt til lørdag.
Årets Pride-parade i Oslo ble avlyst. Mandag samlet folk seg til minnemarkering på Rådhusplassen etter terrorangrepet i Oslo natt til lørdag.

Spørsmål om Pride-deltakelse utløste interne diskusjoner i Aftenposten

– Noen mener Pride er brukt som en politisk plattform, og at det da ikke passer seg for journalister å markere.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Journalisten har fått bekreftet fra flere kilder at det de siste dagene har pågått interne debatter i redaksjonen i Aftenposten, knyttet til om, og hvordan, journalister og fotografer tilknyttet avisa kan og bør forholde seg til Pride i fremtiden.

Diskusjonen har pågått en stund, men har igjen blusset opp i kjølvannet av helgens masseskyting utenfor London pub.

Debatten har foregått på Slack-kanaler og fysiske morgenmøter.

Definisjonen på Pride

Leder i redaksjonsklubben i Aftenposten, Kristjan Molstad, bekrefter at det har vært diskusjoner.

– Det var noen av våre ansatte som antydet at de ikke er sikre på om de skal markere Pride, og om det er greit for Aftenposten om de gjør det, sier han til Journalisten.

Ifølge Molstad har det vært en lang diskusjon hvor blant annet selve definisjonen på Pride er diskutert:

Er Pride en menneskerettighetsmarkering, hvor man markerer retten til å elske den man vil, eller er det en politisk markering hvor organisasjonen og arrangøren FRI fremmer politiske standpunkt?

Kristjan Molstad, klubbleder i Aftenposten.
Kristjan Molstad, klubbleder i Aftenposten.

Molstad mener det er viktig å veie opp.

–Hvis den «politiske» siden av Pride-paraden er blitt like viktig som den humanitære de siste årene, kan det da gjøre det vanskeligere å delta? spør han og legger til:

– Kanskje er det litt av begge deler.

I den interne diskusjonen har det vært ulike definisjoner blant journalistene på hvorfor man går i Pride-toget.

– Noen mener Pride er brukt som en politisk plattform, og at det da ikke passer seg for journalister å markere, forklarer Molstad og presiserer:

– Det er ikke forbudt om du som Aftenposten-journalist ønsker å delta i markeringer i dag, men går du under en parole må du vurdere din integritet som journalist.

Aftenposten har egne kjøreregler

Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, sier at hun ønsker debatten velkommen.

Hun bekrefter at mediehuset har en pågående diskusjon om og hvordan Aftenpostens journalister kan markere sitt engasjement.

Hva betyr det at du liker ting på Facebook, og kan du gå i demonstrasjonstog, er noen av spørsmålene som har dukket opp.

– Kjørereglene våre er at vi går ikke i demonstrasjonstog som er utløst av saker vi dekker journalistisk, sier Eilertsen til Journalisten.

– Vår rolle i samfunnet et er å observere, løfte fram, avsløre fakta og få i gang debatter. Idet du blir journalist tar du på deg en annen rolle enn det andre borgere har. Det er vår hovedregel, utdyper hun.

– Påvirker troverdigheten

Eilertsen understreker at Aftenposten ikke kommer til å nekte noen å delta i et Pride-arrangement eller parade.

På spørsmålet om journalister som deltar i Pride-paraden også kan skrive om Pride-relaterte problemstillinger, svarer hun at det kommer an på hvordan de deltar i Pride.

– Er du på et arrangement, debatt, konsert eller i en parade sammen med venner, og går ut og spiser etterpå, syns jeg det er helt greit, det mener jeg ikke påvirker troverdigheten til den journalisten.

Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen.
Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen.

– Men er du aktivt engasjert i spørsmål som FRI står for, om du går inn i det politiske ordskiftet eller går under politisk spissede paroler, så kan du ikke dekke den type saker som journalist i Aftenposten. Det påvirker troverdigheten din og troverdigheten til Aftenposten.

Nødvendige diskusjoner

Eilertsen er opptatt av at Aftenposten har folk på jobb som kan dekke sakene som foregår i nyhetsbildet.

– Derfor kan vi ikke ha en haug med folk som er engasjert i de sakene på en måte som gjør at de er travle med å gå i demonstrasjonstog, sier hun og legger til:

– Satt litt på spissen.

– Har dere sett et behov for å tydeliggjøre de interne retningslinjene nå?

– Vi har nettopp vært igjennom dette. Vi har jevnlige etikkrunder i redaksjonen. Nå har vi nettopp hatt en egen runde som har handlet om bindinger, uavhengighet og rolleforståelse, helt uavhengig av Pride, men hvor det naturligvis har blitt et tema, så mange har nok dette friskt i pannen akkurat nå, forklarer Eilertsen.

– Det hadde vi jo før denne diskusjonen kom også. Om du nå ikke klarer å la være, men må like et innlegg fra den og den personen og veldig mange av dine kilder ser det, hva betyr det for deg som journalist og din troverdighet? spør hun retorisk før hun avslutter:

–Vi må ha de diskusjonene.

Powered by Labrador CMS