Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Arnt Stefansen, Arne Egil Tønset, Joar Hoel Larsen, Kjell Pihlstrøm, Philip Lote, Odd Karsten Tveit, Tomm Kristiansen, Jan Espen Kruse og Øystein Heggen er utmerkede journalister og vel kvalifiserte for sine jobber. Men de må ha meg unnskyld: Noen av dem burde ikke hatt de jobbene. For NRKs korps av utenrikskorrespondenter skal ikke bestå av ni menn og én kvinne.
Redaktører flest sier at de vil ha flere kvinner i framskutte posisjoner. Men det er med likestilling som med andre reformer i mediebransjen. De er lettere å snakke om enn å gjennomføre. Og ingen har sagt at det er lett å ansette en kvinne, fordi hun er kvinne. Det er imidlertid slike avgjørelser sjefer er betalt for å ta.
Likevel ansatte NRK fire menn som utenrikskorrespondenter i forrige uke, slik at kvinneandelen sank fra tre til én. At det er utenriksredaktør Gro Holm, nyhetsdirektør Anne Aasheim og Dagsrevy-sjef Annette Groth som har ansvaret for dette, gjør ikke saken bedre.
Heller ikke Holms uttalelse om at det var «flere dyktige kvinnelige søkere, men de hadde enten for lite tv-erfaring eller for lite erfaring fra feltet». Hun var selv ingen tv-stjerne da hun ble korrespondent i Moskva. Aasheims begrunnelse, at «…verdensbildet er slik at vi måtte velge denne løsningen» er akkurat like tynn.
For verdensbildet trenger en alternativ tolkning til den maskuline, det må ses med kvinneøyne også. Ikke at NRKs mannlige korrespondenter er overdrevent macho, men ved å sende fire nye menn ut i verden signaliserer NRK, for å si det på utenlandsk – it’s a man’s world. Det er et signal NRK gjerne kunne latt være å sende ut.
