Bryt tausheten. Skriv om FN-styrke i Gaza!

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Et virkemiddel for å stanse Israels overgrep mot palestinere jeg ikke ser mediene omtale, er utplassering av en internasjonal militær styrke i Gaza. Det er vanskelig å forstå. Det er verken et nytt eller radikalt forslag. I mai 2024 oppfordret Den arabiske liga opprettelsen av en fredsbevarende styrke for de okkuperte palestinske områdene. Forslag som er fremsatt internasjonalt går under ulike navn, avhengig av hvem avsenderen er — fredsoperasjon, humanitær intervensjon, militær intervensjon, beskyttelsesstyrke, og så videre. 

En buffer

Essensen er uansett utplassering av en multinasjonal styrke med en FN-forankring. Det er også kravet Palestina selv formelt har fremsatt i FN, sist den 10. august. Da ba Palestinas FN-observatør FN om «en umiddelbar internasjonal beskyttelsesstyrke for å redde det palestinske folk fra den sikre død». Styrken skal fungere som buffer, oppheve blokaden, åpne humanitære korridorer, sikre tilgang til mat og beskytte sivile og helsepersonell - som et minimumskrav. 

I tillegg diskuteres flyforbudssone, innsamling av bevis på israelske forbrytelser, gjenoppbygging, fjerning av bosettere og demontering av militære installasjoner som mulig del av rollen til styrken. 

Hvorfor taushet? 

Jeg tror redaksjonene er kjent med forslagene. At de ikke omtaler dem er ikke akseptabelt, deres ansvar er å informere om de folkerettslige virkemidlene som faktisk finnes for å stanse overgrepene. Militær intervensjon er altså ett av dem. 

Norge har lang erfaring med FN-operasjoner i konfliktsoner, som bidragsyter og tilrettelegger. Norge har støttet, finansiert, tilbydd mannskaper og bygget allianser for å realisere fredsoperasjoner.

Opinionen har forstått at folkeretten forplikter vår regjering til å handle positivt og aktivt — til å forebygge folkemord og andre grove forbrytelser.

Mediene må derfor omtale muligheten for en internasjonal styrke og hva rollen til vår regjering bør være. Uten en mediedebatt stopper diskusjonen om helt sentrale spørsmål: Hvordan kan og bør en slik styrke opprettes? Hvilket mandat skal den ha? Og hvilke land bør – eller ikke bør – delta?

Skriv om det, skap debatt

I et par måneder har mediene åpnet for en viktig debatt om oljefondets investeringer i selskaper i Israel og på Vestbredden. Det samme bør de gjøre vedrørende spørsmålet om en internasjonal beskyttelsesstyrke. 

Det vil åpenbart skape debatt. Nordmenn er engasjerte i palestinernes skjebne, lei av å se det direktesendte folkemordet, og har uttrykt at vår regjering må gjøre mer enn den gjør.

Det er viktig at spørsmålet diskuteres i offentligheten, og ikke bare bak lukkede dører regjeringer i mellom. Der forhandles det gjerne om initiativ som snarere risikerer å sementere etnisk rensing, okkupasjon, apartheid og folkemord enn avvikler dem. 

Et eksempel på det er Frankrikes forslag om en «international stabilization mission» med mandat fra FNs sikkerhetsråd. Forslaget, som tilsynelatende har norsk støtte, er ullent og politisk kontroversielt; styrken som foreslås kan i praksis bli et redskap som tjener Israels okkupasjon. 

Løfte muligheten

Mediene bør heller undersøke muligheten for at saken løftes inn i FNs generalforsamling som med to tredjedels flertall kan anbefale kollektive tiltak – inkludert bevæpnede fredsoperasjoner. I Generalforsamlingen vil palestinernes interesser kunne ivaretas på en mer troverdig måte enn i Sikkerhetsrådet som uansett ikke vil handle meningsfullt så lenge USA legger ned veto mot alt som gagner palestinernes interesser. 

Rundt 40 av FNs spesialrapportører på menneskerettigheter, inkludert Francesca Albanese, har i en sterk appell tatt til orde for en fredsoperasjon anbefalt av Generalforsamlingen.

Det er viktig at mediene informerer, opplyser og åpner for en debatt om dette, slik at opinionen kommer til orde, og kan vurdere hva Norge gjør. De bør stille regjeringen et klart spørsmål: Vil Norge støtte en FN-styrke anbefalt av Generalforsamlingen – ja eller nei?

En internasjonal styrke er kanskje det eneste virkemiddelet for å stanse folkemordet, ved siden av våpenhvile, våpenembargo, og sanksjoner.

Jan Borgen tidligere leder av Amnesty Norge og nestleder av International Commission of Jurists, Genève