Den
plagiat-anklagede danske frilansjournalisten Lasse Skytt har i løpet av
de siste årene sendt oss flere e-poster med tilbud om saker. Den siste kom i
februar 2023.
Reportasjen han ønsket å selge oss i fjor fremsto som greit
håndverk ved første gjennomlesning. Skytt hadde tilsynelatende intervjuet en
rekke personer på Island, og saken ble levert med følgende overskrift: «Pressefrihet
i frit fald: Landet, hvor journalisterne blev ligegyldige».
Samme artikkel ble publisert i danske Journalisten kort tid etter.
Ser vi bort ifra at den hadde fått ny overskrift, var den så vidt jeg kan
bedømme mer eller mindre helt lik artikkelen vi hadde fått tilbud om.
Uttalelsen fra en islandsk høyesterettsadvokat er ikke gitt til
Skytt, men hentet fra nettavisen til den islandske rikskringkasteren RÚV uten at det står nevnt i teksten.
Deretter er det to feil som fremstår mest som slurv: Fire
islandske journalister fikk ikke politiet på døra, slik det beskrives i artikkelen, men ble telefonisk innkalt
til avhør. Og landets finansminister kom ikke med en uttalelse i avisen
Morgunbladid; han skrev det på Facebook.
Verre er det med den delen hvor lederen av Islands
Journalistforbund, Sigrídur Dögg Audunsdóttir, er
sitert. Til sammen fire sitater i artikkelen. Ifølge danske Journalisten er det
kun ett av disse hun har gitt til Skytt. De tre andre har hun ingen anelse om
hvor kommer fra.
Kort oppsummert: Dårlig sitatskikk, slurv
med fakta – og når det gjelder den siste biten: Tre sitater som kan være diktet
opp eller tatt fra en ukjent kilde. En kilde så ukjent at selv ikke den som
skal ha uttalt dem forstår hvor de er hentet fra.
Teoretisk kunne det ha vært oss som i disse dager måtte rette og
beklage dette – kanskje også avpublisere.
Annonse
Ikke oppdaget
Fakta
Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/ Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.
Hadde vi valgt å kjøpe artikkelen, hadde vi selvsagt gått igjennom
teksten før publisering. Noen endringer hadde helt sikkert blitt gjort. Men å spørre journalisten om han faktisk hadde intervjuet lederen
for journalistforbundet, og hvis svaret vi fikk tilbake var ja, fulgt opp med
et nytt spørsmål til journalisten om alle sitatene som var gjengitt i
artikkelen var hentet fra dette intervjuet, akkurat det ser jeg ikke for meg at
vi hadde gjort.
Årsaken til at vi takket nei, var ikke at vi fant noe galt med
artikkelen. Begrunnelsen var mer praktisk. Den måtte oversettes til norsk. På
disse tider i fjor var ikke det noe vi ønsket å prioritere.
Med tanke på hvor mye bedre ulike KI-verktøy er blitt til å
oversette i løpet av det siste året, hadde det argumentet mest sannsynlig blitt
vektet lavere hvis vi hadde fått et tilsvarende tilbud i dag.
I gråsonen
«I gråsonen mellom tyveri og inspirasjon går det
ofte galt», skrev Morgenbladet på sin forside tilbake i 2015. Alle som jobber kreativt,
vet at det er gråsoner mellom det å la seg inspirere og det å plagiere. Men
veldig mye av det som har kommet fram rundt Skytts arbeidsmetodikk, handler
ikke om gråsoner.
Her er det snakk om avskrift, sammenblanding av
sitater og intervjuer som er konstruert basert på artikler som andre har
skrevet, men uten at kilder er oppgitt. Og muligens også sitater som er
konstruert helt eller delvis fra bunnen av.
Å gjengi noen utvalgte sitater uten at kilde
oppgis, kan skyldes slurv. Men setter man sammen sitater gitt til andre, og gir
uttrykk for at man har intervjuet dem selv, har man for lengst gått over flere
streker. Dikter man opp sitater og intervjukilder, uansett hvordan det pakkes
inn, er det ikke lenger snakk om journalistikk.*
Noe som stadig overrasker meg i plagiatsaker, er hvor ofte vi ser
at det er de tilsynelatende flinke og vellykkede som står bak. Journalister
som mest sannsynlig ville ha lyktes helt uten å jukse. Likevel føler de av en eller
annen grunn behov for å pynte seg med lånte fjær slik at de fremstår som enda
flinkere.
Annonse
Nesten lurt
Et stjerneeksempel på sistnevnte, i hvert fall sett fra utsiden, er
Daniel Butenschøn,
Dagens Næringsliv-journalisten som i 2015 ble tatt for omfattende plagiat. En
sak som etter hvert fikk forgreninger også til Morgenbladet og Dagbladet. Fokus
på plagiat i denne perioden gjorde at også andre profilerte journalister måtte
innrømme at de hadde tatt snarveier, inkludert Journalistens daværende redaktør.**
– Hva skjedde? Tidspress? Stress? Var du lei?
spør Simen Sætre da han intervjuer Butenschøn for Morgenbladet
i 2016.
– Jeg ville bare rydde unna saken for enhver pris,
komme videre. Jeg hadde allerede begynt på neste sak, svarer Butenschøn etter å
ha fortalt om en av sakene som DN senere måtte beklage.
Så vidt jeg vet har jeg ikke i løpet av mine år som
redaktør publisert artikler som er direkte juks eller rent plagiat, men jeg vet at
det i hvert fall er minst ett tilfelle hvor jeg nesten lot meg lure.
Intervju med Bill Gates
Tilbake i 2006 var jeg sjefredaktør i magasinet Mann. Da fikk jeg
tilbud om å kjøpe et intervju med Bill Gates.
Vi hadde tidligere kjøpt flere artikler av samme
journalist, men det var da snakk om norske profiler, gjerne politikere og
næringslivstopper, som han hadde portrettert. Blant andre Kåre Valebrokk og
Stein Erik Hagen. Siden han samarbeidet med fotograf Morten Krogvold, var det
all grunn til å tro at han hadde møtt disse menneskene. Vi fikk heller ingen
tilbakemeldinger på at han ikke hadde gjort det.
Men Gates-intervjuet fremsto litt pussig, så jeg takket nei.
«Svaret er ikke sort-hvitt. Jeg har truffet og snakket med disse
verdenscelebritetene. Men omstendigheter og tidsrom har ikke alltid vært som
skrevet. Jeg har to ganger truffet og intervjuet Bill Gates. Ene gangen var
faktisk på et fly hvor jeg klarte å kapre setet ved siden av ham på
turistklasse.»
Er denne delen av historien
riktig? Jeg aner ikke; men som Benkow skriver: «Tilgi meg, for jeg visste hva
jeg gjorde.»
Mer juks
Det viste seg dessverre at
Gates-saken ikke var enestående. Benkow hadde også jukset med flere
kjendisportretter som han hadde solgt til norske medier, blant annet intervjuer
med Oprah
Winfrey og Tom Cruise.
Benkow var en pussig skrue, men han skjønte at han på et tidspunkt burde gå ut med sin historie – og på Nordiske Mediedager en stund etterpå, stilte han også opp til et intervju om sitt fall. Det har så langt
Lasse Skytt ikke gjort, selv om vi, og mange andre, har gjort en rekke forsøk på å få ham i
tale. Noen av redaktørene som har kjøpt saker av ham, har imidlertid fått
svar på enkelte henvendelser.
Overfor danske Journalistens redaktør har Skytt erkjent at han har begått feil – og beklaget.
Spørsmålet om tilgivelse tenker jeg er noe min danske kollega – og de andre redaktørene som har publisert artiklene til Skytt – eventuelt
må komme tilbake til.
---
* Danske Journalisten har her oppsummert de danske
avsløringene. Her hjemme er det Aftenposten Innsikt som er i gang med den
største gjennomgangen, etter
å ha kjøpt 50 artikler av Skytt de siste årene. De 43 som var publisert på
nett, er avpublisert mens redaksjonen går igjennom dem på nytt. Også Vårt
Land, Klassekampen og Dagbladet har publisert artikler av Skytt.
