Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Den Bergen-baserte reiselivsoperatøren Bjørn Just Sjursen ble før helgen dømt til ti måneders fengsel av Bergen tingrett. Sjursen har ifølge den enstemmige dommen, som han har besluttet å anke, bedratt kunder og opptrådt truende mot journalister, kunder, en politiadvokat og ledere i en rekke offentlige instanser.
Annonse
[factbox:1-right]
Sjursen, som eier og driver Metro Tours, ble blant annet dømt etter straffelovens paragraf 390a for å ha trakassert fire journalister, to av dem fra Bergensavisen (BA), en fra Haugesunds Avis og en fra VG. Paragraf 390a handler om privatlivets fred, mens paragraf 227 benyttes i saker med trusler om vold (se faktarammen).
Første gang
Rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag betegner dommen i Bergen tingrett som viktig for journalister og redaktører.
– Det er, så langt vi har oversikt over, første gang noen er blitt dømt for å ha trakassert journalister med et stort antall meldinger og oppringninger. Det vil si etter paragraf 390a i straffeloven. Det er viktig at slike saker blir anmeldt av mediebedriftene, sier Idås.
Av tingrettsdommen går det fram at Sjursen 14. februar 2013 ringte en journalist i VG og uttalte at han visste hvor hun bodde. Hun fikk også høre blant annet dette:
[quote:1-left]
” Jeg skal forfølge deg og ta bilder av deg, så skal jeg lage en Facebook-side hvor jeg henger deg ut, og viser private bilder av deg.”
I domspapirene heter det at VG-journalisten beskrev telefonsamtalen som “40 minutters sammenhengende brøling”. Hun følte seg truet av Sjursens uttalelser og sjekket i tiden etterpå utenfor vinduet om noen sto der, før hun gikk hjemmefra. Hun instruerte sin sønn om ikke å åpne døra for fremmede.
Utsnitt av VG-artikkel 13. februar 2013 som førte til trusler mot journalisten
VG-journalisten forklarte også at hun hadde mottatt minst 40 eposter, brev, krav om erstatning og konkursvarsel fra Sjursen. I august i år mottok hun varsel om utleggsbegjæring på 637.000 kroner.
Annonse
Konkursbegjæring
17. januar i år ringte han til en journalist i Haugesund Avis og uttalte at hun drev med kriminell journalistikk. Han varslet en konkursbegjæring mot henne, at han skulle saksøke henne for 30 millioner kroner, samtidig som han opplyste at han visste hvor hun bodde.
På telefon sa Sjursen at han “skulle komme til Haugesund i løpet av helgen og at han ville gjøre livet hennes til et personlig helvete.”
[quote:2-left]
Journalisten har overfor retten gitt uttrykk for at henvendelsene fra Sjursen var plagsomme og førte til problemer med nattesøvnen. Ved en anledning ringte Sjursen kontinuerlig det meste av dagen og til godt over midnatt, forklarte hun retten.
I forbindelse med artikler i BA sendte Sjursen 18. august i år brev til to av avisens journalister. I brevene framsatte han erstatningskrav på én million kroner mot hver av dem, for artikler han beskrev som kriminelle. 2. september sendte Sjursen varsel om utleggsbegjæring for et beløp på 1.004.790 kroner hjem til dem begge.
De to BA-journalistene har overfor retten beskrevet henvendelsene fra Sjursen som voldsomme og ubehaglige. En av dem har forklart at hun mottok minst 25 eposter fra ham.
Plagsom opptreden
Tingretten konkluderte med at Sjursen hadde gjort seg skyldig i skremmende og plagsom opptreden og dermed krenket journalistenes fred. Sjursen ble samtidig ilagt forbud mot å kontakte noen av de fire journalistene privat.
[quote:3-right]
Når det gjelder overtredelsene mot journalistene, mener retten at det ved fastsettelsen av straffen til en viss grad må ses hen til rettspraksis som gjelder trusler mot journalister.
” Selv om det ikke foreligger overtredelse av straffeloven §227, er det ikke tvilsomt at tiltaltes handlinger (…) hadde et truende preg. Retten vektlegger i skjerpende retning at truslene tok sikte på å påvirke pressens virksomhet.”
Annonse
Høyesterett
Tingretten viser til en uttalelse fra Høyesterett i 2002:
“I et demokratisk samfunn er det av grunnleggende betydning å sikre en fri og uavhengig presse, ikke bare i forhold til myndighetene, men også i forhold til enkeltpersoner som blir gjenstand for nærgående og kritisk omtale”.
[quote:4-left]
Høyesterett kom også med en annen relevant paragraf 227-avgjørelse i 2002, knyttet til de såkalte A- og B-gjengene. I Høyesteretts kjennelse i saken heter det blant annet:
“… pressens viktige funksjon i et demokrati tilsier at straffenivået for trusler som tar sikte på å påvirke pressens virksomhet, må være atskillig høyere enn trusler for øvrig”.
Domfeltes forsvarer, advokat Paal Berg Helland, sier til VG at Sjursen avviser å ha gjort noe straffbart og derfor anker saken.
Paragraf 227-dommer
NJ-rådgiver Trond Idås har gjennom en årrekke undersøkt hvor omfattende vold og trusler mot journalister er. Han viser til to ferske dommer der ekstremister er blitt dømt for voldstrusler mot journalister. I den ene saken, fra Oslo tingrett i februar i år, ble tidligere leder i Profetens Ummah, Ubaydullah Hussain, dømt for trusler mot to journalister. Den ene var Dagsavisens Nina Johnsrud, den andre jobber i Aftenposten.
Den andre saken gjaldt trusler fra en person tilknyttet det samme miljøet, rettet mot en VG-journalist og Nina Johnsrud.
[quote:5-right]
– De to dommene gjaldt trusler etter paragraf 227 i straffeloven. Da er det nok å ha framsatt én trussel som inneholder straffbare forhold som drap eller voldtekt. Dommen fra Bergen tingrett er basert på trusler etter paragraf 390a. Det vil si at journalistene er blitt utsatt for et stort omfang av trusler og hensynsløs opptreden, ofte ut fra et hevnmotiv eller for å skremme journalister fra å lage mer stoff om saken. Men uten at innholdet i truslene er så alvorlige at de faller inn under 227.
Økende problem
Idås betegner dette som et økende samfunnsproblem. Det er et resultat av utbredt bruk av smarttelefoner og spredning av budskap i kommentarfelt og sosiale medier til alle døgnets tider.
[quote:6-left]
– Det er viktig å ta disse truslene på alvor, både fordi de er en trussel mot den frie og uavhengige journalistikken og fordi de rammer journalistens totale livssituasjon og kan føre til helseproblemer.
NJ-rådgiveren understreker at det er viktig at arbeidsgiverne også tar denne typen trusler og trakassering på alvor. I 2013 publiserte NJ og Norsk Redaktørforening egne råd om dette.
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) gjennomførte i høst en undersøkelse i samarbeid med NJ og NR, for å kartlegge omfanget av sjikane, trusler og vold rettet mot norske journalister og debattanter i offentlige fora. Tallene er ikke klare, men AFI-prosjektleder Aina Landsverk Hagen trekker fram følgende gjennomgående råd fra de intervjuede:
– Snakk om det, vær åpen med sjefen og andre kolleger.
[quote:7-right]
Chilling effect
Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2012, gjennomført av NJ og AFI, viste at 39 prosent av norske journalister og 62 prosent av redaktørene hadde vært utsatt for trusler, sjikane og trakassering de siste fem årene. Hele 82 prosent av krimjournalistene svarte at de hadde opplevd hets og trusler.
– Undersøkelsene våre har vist at en del journalister velger å forlate sine stoffområder som følge av press og trusler. Prisen blir rett og slett for høy. De som framsetter truslene oppnår dermed en såkalt chilling effect, sier Idås.
