Endelig tar partene ansvar for ufriheten i arbeidslivet

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Den nye veilederen, «Ytringsfrihet bør finne sted. Også i arbeidslivet», er et viktig initiativ som fortjener ros. For ytringsfrihet skal ikke bare gjelde politikere, redaktører og journalister – men også alle arbeidstakere, uansett hvor de jobber. 

Likevel viser undersøkelser og erfaringer de siste årene at mange kvier seg for å delta i den offentlige samtalen om forhold i arbeidslivet. Det er både synd og alvorlig.

Dette har APF vært opptatt av lenge og vi spilte allerede inn politikk om dette til arbeidet med Ytringsfrihetskommisjonen som også tok dette på alvor. Kommisjonen skrev at det var overraskende og forstemmende hvor dårlig stilt den opplevde ytringsfriheten faktisk er for vanlige ansatte i norske bedrifter og i offentlig tjeneste.

• APFs innspill: Nå må arbeidsgiverne ta ansvar og gjøre noe med ufriheten i arbeidslivet

Når nå partene i arbeidslivet denne uka står skulder ved skulder i et slikt verdibasert spørsmål, sender det et sterkt signal: Den norske modellen handler ikke bare om lønn og tariff, men også om tillit, åpenhet og respekt for hverandre.

For oss i APF, som er et fullverdig forbund i LO, er dette helt sentralt. Vi ser daglig hvordan frykt for reaksjoner kan få våre kilder men også journalister til å utrykke seg. 

Mange opplever en lojalitetskultur som går for langt – hvor det å stille spørsmål eller diskutere forhold på arbeidsplassen kan oppfattes som illojalt. Den utviklingen må snus.

En levende ytringskultur på arbeidsplassen handler ikke om å «ta» ledelsen, men om å bidra. Når ansatte og tillitsvalgte tør å si fra, gi innspill eller komme med kritiske spørsmål, øker kvaliteten – både på tjenester, produkter og beslutninger. Arbeidsgivere bør ikke være redde for meningsbrytning, men heller se det som en ressurs. Det er ofte gjennom dialog om uenighet man kan bygge robuste og endringsdyktige organisasjoner.

LO og NHOs veileder gir konkrete råd og refleksjonsspørsmål som kan hjelpe litt på vei. Men veilederen alene er ikke nok – den må også brukes aktivt ute i virksomhetene. Ledelse og tillitsvalgte må sammen sette ytringsfrihet på dagsordenen. Det handler om å skape en åpen og inkluderende kultur, ikke bare regler.

For et bærekraftig og demokratisk arbeidsliv må vi verne om retten til å mene, skrive og si ting høyt – også når de er upopulære. Det er først da ytringsfriheten virkelig finner sted.