Enkelte aviser har så høy vekst at man kan lure på om det mangler et komma

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter. 

Avsenderen lurte på om jeg hadde planlagt å skrive en kommentar om tallene.

Mitt ærlige svar var at jeg ikke hadde det. Jeg så ikke helt hva det var jeg skulle mene noe om.

I neste melding skriver vedkommende at jeg burde ta en kikk på lokalavisenes digitale lesertall, og kanskje særlig utviklingen til Amedia-avisene.

Overraskende høyt

I pressemeldingen fra MBL trekkes lokalavisene fram. Her ble det vist til at de samlet har en digital vekst på 7,6 prosent. 

Noe som er bra, i et marked som i beste fall er ganske stabilt, men kanskje ikke sjokkerende bra. Mange lokalaviser, særlig de minste, ligger fremdeles etter digitalt, så når de først kommer seg på nett blir prosentene raskt høye – en bieffekt av at de starter fra et lavt nivå.

Jeg tar imidlertid oppfordringen og begynner å gå igjennom tallene – og blir overrasket.

Med bakgrunn i vår egen omtale var jeg klar over at Romerikes Blad har et veldig godt år bak seg. Når vi sammenligner lesertallene fra fjerde kvartal i fjor med samme periode året før, har avisen en samlet vekst på 13,3 prosent. Men hvis man ser kun på de digitale resultatene, er økningen i antall lesere på hele 21,1 prosent. 

Det er mer enn bra, ikke minst med tanke på avisens størrelse.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Fra lavt nivå

Som min tipser var inne på, er ikke Amedias flaggskip den eneste avisen som vokser i det konsernet, og heller ikke den eneste som har tosifret fremgang. 

På andre siden av Oslo leverer Budstikka en digital vekst på 15,8 prosent, mens Drammens Tidende vokser med 14. Andre som overleverer i markedet er Østlandets Blad (+14,5), Avisa Oslo (+47,2 ) og Nidaros (+20,8). Vi bør også nevne Gaula (+162) – og nei, det mangler ikke et komma.

Jeg kunne ha ramset opp mange flere, men det blir mange nok tall i denne teksten uansett.

Cirka 40 lokalaviser har en vekst i de digitale lesertallene på mer enn 10 prosent. Flere har over 20. Og enkelte har passert både 30 og 40. Noen også mer, men når veksten blir såpass stor at den passerer 30 prosent, er det ofte andre faktorer som spiller inn, som bytte av tekniske løsninger. 

Dette gjelder absolutt ikke alle, og jeg skal komme tilbake til et par.

Knyttet til Amedia

Flertallet av avisene med tosifret vekst er Amedia-eid. I tillegg kommer en del Amedia-partnere, som uavhengige Raumnes (+14,9) samt Gudbrandsdølen Dagningen (+13,3) og Trønder-Avisa (+16,8), som også er uavhengige, men hvor Amedia er en betydelig eier.

Disse har også det til felles med Amedia-avisene at de er en del av +Alt.

Men det er ikke bare Amedia-aviser som vokser. Hallingdølen, som høsten 2024 ble kjøpt av Polaris Media etter et langt liv som uavhengig, øker med 20 prosent.

Os og Fusaposten, som også er uavhengig og har avisinvestor Odd R. Øie som største eier, vokser med 17,7.

Begge var tidligere Polaris-partnere, men mens Hallingdølen ble kjøpt opp og har fått oppgradert sine tekniske løsninger, har lokalavisen utenfor Bergen valgt publiseringsløsningen Labrador og et samarbeid med Mentor Medier.

Faller i Finnmark

Det er heller ikke slik at alle Amedia-avisene vokser. Mange gjør det, selv om de må nøye seg med en ensifret prosent. Situasjonen er en annen i Finnmark, der er tallene negative, det samme er de i Fredriksstad Blad (-0,6), som på mange måter har vært et digitalt flaggskip for Amedia.

En annen ting som mange av disse avisene som vokser har felles, er at de hadde ingen eller negativ vekst da tallene for fjerde kvartal i 2024 ble lagt fram. 

Mange av dem kunne heller ikke skryte av særlig fremgang da MBL la fram oppdaterte lesertall i fjor høst. 

Hva er årsakene til at det er blitt slik? Foreløpig er svaret at det er litt usikkert.

Peker på pluss

Av de jeg har snakket med, peker noen på nettopp +Alt, Amedia-løsningen som gir tilgang til det meste som publiseres i det universet – inkludert en del partneraviser. 

Trolig er det en årsak, selv om dette ble lansert for mer enn fem år siden. 

For enkelte av avisene handlet det nok om journalistiske satsinger som de har lykkes med. Jeg vil tro at Avisa Oslo hører hjemme i denne kategorien, og det samme gjelder trolig også søsteravisen i Trondheim, Nidaros.

Jeg har også fått spilt inn at «krisetider» rundt oss gjør at flere kanskje blir mer opptatt av det lokale. Amedias konsernsjef Anders Opdahl er inne på dette i et intervju med Medier24.

– Man har sett disse tendensene før, når det er store globale kriser i nyhetsbildet, påvirker det lesertallene lokalt og regionalt, med at man får økt lesing. Vi lever våre liv der vi bor og jobber, og den journalistikken blir da mer viktig, sier Opdahl.

Han tror at for mange finnes det en metthetsgrad når det gjelder artikler om Epstein, Trump og kongehuset.

Undrer om ungdommen

I en epost spør en leser om ung-satsingen til Amedia har påvirket lesertallene, hvor alle mellom 15 og 20 år fikk tilbud om gratis abonnement. 

Trolig er svaret ja, men hvor mye er vanskelig å si. 

For å ta et eksempel: Bergensavisen, som var den første Amedia-avisen til å nå over 1000 abonnenter i denne målgruppen, vokser «bare» 5,6 prosent. 

Men når cirka 70.000 ungdommer har takket ja, skal det vel mye til for at det ikke påvirket tallene noe.

Flere teorier altså, hvor alle kan være litt riktige.

Midt i middagen ble det klart at Murdoch bare var et tastetrykk unna

Tallene til MBL blir samlet inn og analysert av Kantar Media. Hva mener de om utviklingen? 

I en epost skriver forskningsdirektør Knut-Arne Futsæter:

«Veksten kan ha flere forklaringer. Sterkt engasjement rundt lokale saker, særlig der saker også har fått regional eller nasjonal oppmerksomhet, kan være én faktor. Spredning av artikler i sosiale medier, som Facebook, kan også bidra til økt lesing.»

Han skriver videre:

«Samtidig kan utviklingen ses i sammenheng med at flere mindre lokalaviser over tid har styrket sin digitale tilstedeværelse. Selv om mange kom senere i gang med den digitale transformasjonen, kan det nå se ut til at de gradvis henter ut effekter av økt digital kompetanse og bedre digital publisering.»

Det som går opp...

10. mars kommer MBL med de offisielle opplagstallene. Vil vi se like store svingninger der? Kanskje for noen, men trolig ikke for flertallet. 

Etter noen år med svak nedgang, viste tallene for første halvår 2025 en svak vekst i totalopplaget på 0,7 prosent. Trolig blir det noe i dette området også denne gangen.

Og erfaringer viser at opplags- og lesertall ikke alltid følger hverandre. 

Mens vi venter på flere tall, kan vi lytte til den albumaktuelle rapperen J. Cole, som også kommer til Norge i november:

«Because what goes up must come down, and I'm high as a kite / But I'm landing tonight.»

Ser vi bort fra dopreferansen, kan dette kanskje leses som en forsiktig advarsel til medieledere som tar av når tallene gjør et hopp.

• De som vil sjekke hver enkelt avis, finner tallene på medietall.no eller en enklere oversikt hos Medier24.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.