DEBATT:
Et modig(ere) NRK?
Debatten om NRKs rolle i Melodi Grand Prix aktualiserer behovet for en tydeligere avgrensning mellom journalistikk og underholdning.
Vibeke Fürst Haugen, kringkastingssjef.
Foto: Morgane Fauconnier
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
For noen dager siden undertegnet jeg på – eller «likte» som det heter nå – et opprop knyttet til det kommende Melodi Grand Prix. Siden har jeg grunnet på hvorfor NRKs underholdere er handlingslammet og ikke kan gjøre det samme. Et forslag til hvordan NRK kan bli modigere følger i teksten under her.
For meg var det uvanlig å undertegne et opprop til støtte for en bestemt politisk motivert handling. Som journalister flest holder jeg meg stort sett unna å ytre standpunkt i enkeltsaker i politiske og verdimessige spørsmål. Målet er å være uavhengig og upartisk i kommende utøvelse av yrket, og å følge profesjonsetikken og rådene som gis i Vær Varsom-plakaten (VVP punkt 2.1 og 2.2.).
Av den grunn kan jeg lett forstå NRK-ledelsen tilbakeholdenhet med å reise spørsmålet om boikott av israelsk deltakelse i den kommende sangkonkurransen. De lager jo nyheter også, driver en stor nyhetsoperasjon – landets største. Dessuten ønsker NRK-ledelsen at reportere i Midtøsten skal betraktes som uavhengige journalister og ikke miste ytterligere tilgang til dekning av området.
Det presseetiske argumentet for å markere overfor Israel er det verdimessige grunnlaget som medienes fagetikk hviler på. Dette er godt beskrevet i VVP punkt 1 om pressens samfunnsrolle. Å gå inn for en boikott eller en utelukkelse er en akseptabel handling i dagens situasjon. Det kan være med på å flombelyse at den israelske statens knebling av ytringsfrihet og informasjonsfrihet gjennom systematisk og målbevisste drap på journalister er uakseptabel.
Det presseetiske argumentet for å markere overfor Israel er det verdimessige grunnlaget som medienes fagetikk hviler på.
Det er slike dilemmaer Charlo Halvorsen, og kanskje særlig kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen og nyhetslinjen, sitter med nå. De mener neppe at boikottaksjoner er det nyhetsorganisasjonen skal forplikte seg til å kjempe for.
Og her kommer et tankekors som peker på hvorfor jeg skriver dette nå, for på nytt fører en hendelse knyttet til underholdningsproduksjon i NRK til en alvorlig og tilsynelatende lammende konsekvens.
Dette er ofte knyttet til reality-sjangeren. Reality er en form for aktualitetsstoff, men ikke produsert etter journalistiske kriterier. Mye er sagt om grensen mellom fiksjon og fakta, men legg vekk fiksjon for et øyeblikk, for debatten innen fakta-universet må også tas. Det verd å tenke skikkelig gjennom dette nå og å gjøre endringer i hvordan NRK produserer henholdsvis underholdning og journalistikk – foreta en tydeligere avgrensning organisatorisk.
Det kan gjøre journalistikken modigere – og det er et mål for NRK å være modig.
Vi så det i starten av valgkampen i år i forbindelse med realitykonsephet til Else Kåss Furuseth og henne som partileder i Ensomhetspartiet. Det tok tid før ledelsen i NRK forstod hvor omdømmeødeleggende dette prosjektet var. Det kunne sikkert vært eller blitt OK som «underholdning med mening», men ikke levert av landets største nyhetsprodusent som også har tatt mål av seg til å være landets mest seriøse nyhetskilde.
Serien «Ingen elsker Bamsegutt» er en «gjenganger». Bestillingen var å lage en dokumentarserie. Slik «Bamsegutt» ble fortalt tangerte den vel en realityserie, laget av en programskaper som har levert mange gode folkelige og nære publikumsvinnere, men (vei)ledet av noen som tydeligvis ikke forstod de fagetiske problematiske forholdene. NRK har etterpå jobbet grundig med sin redaktørlinje. Den ryddejobben kan ikke håndtere dagens dilemma knyttet til Melodi Grand Prix. Her ligger det dypere prinsipielle forhold som må håndteres.
Situasjonen reiser spørsmålet om NRKs nyhetsdivisjon bør skilles ut som en egen juridisk og økonomisk enhet.
Så hva bør skje? Situasjonen reiser spørsmålet om NRKs nyhetsdivisjon bør skilles ut som en egen juridisk og økonomisk enhet: Et eget AS. Nyhetene blir da en egen linje styrt av en sjefredaktør som kun har fagetikken å forholde seg til.
Kulturministeren må skrive om NRK-plakaten men det kan gjøre nyhetsproduktet tydligere, journalistikken spissere, kanskje også modigere. Underholdningen – reality og slikt – kan håndteres av et nytt og selvstendig AS med en egen underholdningsdirektør.
Sjefredaktøren for nyhetene slipper da dessuten å måtte stå til rette når en tilfeldig underholdningsprodusent kommer innom med sin nye serie og lar seg avbilde med en pose kokain i hånden.
Olav Njaastad er tidligere journalist NRK og TV 2 – og tidligere leder i Norsk Journalistlag og styremedlem i Norsk Presseforbund.