Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Leser med forundring redaktør Lars Helles uttalelser til Dagens Næringsliv om Dagbladets bruk av tilkallingsvikarer. I sin tilsynelatende uvitenhet beskriver han det slik:
«En tilkallingsvikar er en student vi kanskje ringer til et par ganger i løpet av et år, enkelte ganger oftere. Det viktige er så se på hvor mye de blir brukt. Jeg er ikke sikker på om vi er en versting. Vi har meget god skikk på dette med at vikarer skal erstatte navngitte personer».
Jeg begynte som frilanser i Dagbladet for over syv år siden. Etter å ha jobbet der i ca. ett år ble jeg bedt om å skrive under på en tilkallingskontrakt, en kontrakt som etter min mening ville hjelpe Dagbladet ut av et arbeidsgiveransvar avisen ikke lenger ønsket å bli belemret med. Beskjeden var klar, skriv under eller finn et annet sted å jobbe. Jeg skrev selvfølgelig under og vips ble jeg da i Helles øyne redusert til student.
Arbeidsmengden ble imidlertid ikke redusert. Om redaktør Helle teller antall ganger jeg ble innkalt til vakter på Dagbladets fotoavdeling vil han nok se at det ikke ble mye tid til «studier» disse årene. I virkeligheten jobbet jeg full stilling og vel så det i mine seks år ved Dagbladets fotoavdeling. Dagbladet har langt igjen før avisa med god samvittighet kan adressere problemet med midlertidig arbeidskraft i spaltene.
