Økt aktivitet og KI-suksess hos IJ: – Det ser veldig bra ut

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

I år markerer Stiftelsen Institutt for journalistikk (IJ) 50 år, og på tross av at bransjen er blitt mindre og økonomien trangere, kan IJ melde om vekst.

Årsrapporten for fjoråret slår fast at både antall kurs og deltakere øker, og ifølge IJ-leder Siri Skaalmo har blant annet KI-satsningen vært en suksess.

– Relevante for bransjen

Inntektene til IJ har økt jevnt og trutt de siste årene, hovedsakelig som følge av kursaktiviteten. Nå ligger stiftelsens inntekter om lag fem millioner kroner over nivået før pandemien.

Tre konkrete tips til klimajournalister

– Det er en veldig god ting at vi ikke merker noe til at bransjen er blitt mindre. Tvert imot. Det betyr at vi er relevante for mediene og at de vil bruke oss, selv om de har press på tid og penger. Vi ser at IJ er et sted hele bransjen går for kompetanse, sier Skaalmo, og det er en trend hun håper fortsetter. 

Samtidig har IJ satset mer på samarbeid med blant andre Faktisk.no, Landslaget for lokalaviser, OsloMet, mediekonsern som Schibsted, NTB og Senter for undersøkende journalistikkk (SUJO) i Bergen.

KI-suksess 

Blant endringene som er skjedd de siste årene, er flyttingen fra Fredrikstad en viktig grunn til at IJ holder seg relevante, mener Skaalmo. 

I 2021 forlot instituttet Fredrikstad til fordel for Pressens hus i Oslo. Her startet arbeidet med å forstå hva mediene trengte fra et «nytt» IJ, og IJ var frempå når det kom til kunstig intelligens (KI), ifølge IJ-sjefen.

– Vi så tidlig at KI kom til å påvirke mediebransjen, og måtte tenke hvordan vi skulle være der for bransjen når de skulle ta det i bruk.

Dermed startet opplæring blant de ansatte, ansettelse av en ny fagansatt med KI og teknologi for øye.

– Det var god timing. Vi var nok tidligere uten enn mange i bransjen. Det var ikke så mye behov i starten, vi hadde enkeltkurs, men det store gjennombruddet kom da Schibsted bestemte seg for at alle redaksjonelt ansatte skulle ha grunnleggende forståelse for KI.

Schibsted kom til IJ, og på noen få måneder våren 2024 ble det avholdt rundt 40 kurs. VG og Schibsted pratet mye om KI, og da IJ fikk presentert opplegget for bransjen, eksploderte det litt, forteller Skaalmo.

– Det var akkurat det vi håpet på – å være en viktig partner for fremoverlente mediehus. Da skulle alle ha det. Så det har vært noen travle år på IJ med KI, samtidig som vi skal holde kurs i blant annet formidling, graving, etikk og ledelse.

Tett på

Skaalmo sier det er gøy å lede et IJ som oppleves som veldig relevant når store endringer skjer. Det er blitt mulig fordi de nå er tettere på mediene, tror hun.

– Store deler av bransjen er i Oslo-området, og det er bra at vi kommer tett på.

De har stort sett bare fått positive reaksjoner på flyttingen, selv om flere har uttrykt at det var gøy å komme på leirskole i Fredrikstad tidligere, sier Skaalmo.

– Samtidig er vi blitt flinkere til å reise rundt om i landet, og vi har store kompetanseprogrammer andre steder. Vi reiser mye ut til redaksjoner, og det er satt mer i system både fra oss og fra mediene som bestiller hjelp fra IJ over tid og med en kompetanseplan i bunn.

Mange av mediene er flinke til å jobbe systematisk nå, sier hun, og nevner eksempelvis Sunnmørsposten og Stavanger Aftenblad som steder man har sett gode resultater både på kompetanse og miljø.

Medienes behov 

Vi skal fortsette å være der for mediene, sier Skaalmo om strategien fremover – det handler om å lytte til bransjen og samtidig være fremoverlent selv, tror hun.

– Vi må se hva som er behovene og endringene i journalistikken. Vi skal fortsette å tilby gode produkter og tjenester til mediebransjen, og være tett på den.

Vil ha mindre tall og mer følelser i saker om klima

På spørsmål om hva det vil si i praksis å være tett på bransjen, svarer Skaalmo at det i tillegg til jevnlige møter er et organisk aspekt der bransjeaktører møter IJ på Pressens hus under arrangementer og lignende.

– De bruker oss til sparring når de ønsker et løft, men lurer på hvordan. Vi får vite hva de opplever som utfordringer. Før sendte man enkeltmedarbeidere på kurs her og der, men vi og mediene er blitt mer systematiske. Å satse på kompetanseheving prioriteres, fordi det er en måte å lykkes på.

Ungsatsing

Bransjeorganisasjonene som holder til på Pressens hus fungerer også som sparringspartnere, og Skaalmo sier IJ nå har muligheten til å vite hvor skoen trykker for journalister og redaktører.

– Unge har jo lenge vært en utfordring for mediene, som ingen har helt svaret på. Men ved å være sparringspartner kan vi tilby kurs som besvarer noen av spørsmålene og gir noen metoder å jobbe på.

Prosjekter rundt unge som mediene selv har initiert, kommer til å fortsette fremover og behovet for å jobbe ut journalistikk som unge vil ha blir bare større, sier Skaalmo.

– Vil aktiviteten fortsatt være høy nå fremover?

– Absolutt. IJ begynner å bli fullbooka nesten hele høsten og redaksjoner bestiller oss allerede for neste år. Det ser veldig bra ut. Vi har mer enn nok å gjøre og for oss ser det ut til at bransjen fortsetter å bruke IJ aktivt. Og det er kjempebra, avslutter hun.

LES OGSÅ: 

Verifiserbar-journalistene har operert med fem nivåer for volden de ser: – Nå må vi ha nivå seks