Fædrelandsvennen-journalister om Viggo Kristiansens skyld: – Vi var så jækla hellig overbevist

Rapporten om Fædrelandsvennens dekning av Baneheia-saken ble publisert onsdag. Der slås det fast at journalistene var for lite kritiske under arbeidet med saken, og at forhåndsdømming fant sted.

Det er Olav Njaastad, tidligere leder i Norsk Journalistlag, og Hilde Kristin Dahlstrøm, avdelingsleder for journalistikk ved Mediehøgskolen på Gimlekollen, som står bak rapporten på bestilling fra avisen selv.

God dekning

I rapporten har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse i redaksjonen, der 22 redaksjonelle medarbeidere har svart. I tillegg er det blitt gjennomført dybdeintervjuer med ti ansatte om hvordan journalistene jobbet og reflekterer rundt arbeidet i Baneheia-saken.

Ifølge rapporten er det lite snakk om Baneheia-saken i redaksjonen nå. Et flertall av journalistene i undersøkelsen mener avisens dekning av saken har vært god, heter det i rapporten. Men mange av dem sier også at journalistene var låst på skyldspørsmålet, og at de ikke var kritiske nok mot politi og påtalemyndighet.

Gjennomgikk 250 av sine egne reportasjer til ny bok om Baneheia-saken

At gjenopptakelsesforsøkene ikke ble bredere dekket, begrunnes med en unison overbevisning om skyld.

«Vi var så jækla hellig overbevist», sier blant annet en av kildene.

Ifølge forfatterne av rapporten la også redaksjonsledelsen klare føringer på dekningen, og begrensinger på de journalistene som måtte ønske å utfordre en etablert sannhet.

En annen av respondentene skriver at «massepsykosen og ondskapsnarrativet rammet hardt». Ifølge rapporten var det en tanke i redaksjonen om at advokatene burde slutte å dra mer penger ut av saken og la de pårørende få værende i fred.

Dette var en holdning som rådet frem til Bjørn Olav Jahrs bok kom ut, og det ble gjenopptagelse av saken, ifølge rapporten.

Mener nærhet preget dekning

En utfordring som mange av respondentene trekker frem, er nærhet. Ifølge rapporten mener tre firedeler av journalistene i undersøkelsen at nærheten preget dekningen. Sterke følelser rundt saken gjorde det krevende å være kjølig observatør, heter det i rapporten.

«I ettertid har jeg tenkt at jeg gjerne skulle ha redigert meg selv litt. [...] Dette er ikke slik man skal beskrive en tiltalt som skal forklare seg. Jeg burde vært mer objektiv og balansert», sier en av kildene.

Ifølge rapporten finnes det både en selvkritisk tilnærming blant journalistene, og eksempler på at journalister har reagert på kollegaers sterke meninger om skyldspørsmålet.

– Ikke mediene som dømte Viggo

I undersøkelsen kommer det frem at noen journalister i ettertid har lest seg opp på dekningen av Baneheia-saken, og blitt positivt overrasket. De har hatt en oppfatning om at dekningen ikke var god, og at Kristiansen var demonisert i spaltene.

Opprørte journalister etter Viggo Kristiansen-publisering

«Det stemmer ikke at Fvn ikke skrev om de tingene som også talte til Viggos fordel. Vi skrev om det, vi hadde førstesider om det og det lå jo der som et usikkerhetsmoment», sier en som deltok i den tidlige dekningen.

Noen mener dekningen var mer nyansert og balansert enn det etterlatte inntrykket nå, mens flere er opptatt av at saken først og fremst er en rettsskandale.

«Det var ikke mediene som dømte Viggo!», sier en av respondentene.

Reagerte på brev

I undersøkelsen trekker flere journalister frem Fædrelandsvennens publisering av et brev fra Viggo Kristiansen som svært kritikkverdig. I juni 2021 skrev Kristiansen «Takk, Kristiansand!» i et brev som ble publisert i avisen, kort tid etter løslatelsen fra fengsel.

Som Journalisten omtalte den gangen, skrev Kristiansen om en hjertevarmende mottakelse i hjembyen etter at han ble løslatt fra Ila fengsel. Det resulterte i intense reaksjoner både eksternt, og internt i redaksjonen.

At brevet ble publisert uten noen redaksjonell behandling beskrives som «en kortslutning i hele redaktørkollegiet», skriver rapportforfatterne.

En respondent beskriver at avisen i noen saker og intervjuer med Kristiansen synes å «heie på ham», selv om ingen vet hva som egentlig skjedde, heter det i rapporten.

Journalistene i undersøkelsen oppsummerer læringspunktene fra dekningen med at de må være mer kritiske, legge bort egne fordommer og organisere arbeidet bedre.

LES OGSÅ:

Baneheia blir hovedtema for Kringkastingsrådet