Fallskjermsmell for Fagpressen

Den Norske Fagpresses Forening må ta et ekstraordinært underskudd på drøyt 1,5 millioner i år, som følge av en rådyr fallskjermavtale.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

DNFF sliter med en kostbar sluttpakke som foreningens hovedstyre innvilget den tidligere generalsekretæren i 1996, etter en langvarig konflikt mellom partene. «Fallskjermen», som består av etterlønn og pensjonsinnbetalinger i ti år, ble beregnet til 4,2 millioner kroner da den ble inngått. Nå viser det seg at den vil koste DNFF hele 7,1 millioner kroner, med andre ord 710 000 kroner i året.

- Det er beklagelig at sluttpakken har kostet oss så mange penger. Men nå er vi glade for at vi blir ferdig med den. I dag ville ikke foreningens styre ha inngått en slik avtale. Vi har måttet lide for det, sier administrerende direktør Even Trygve Hansen i DNFF til Journalisten.

Smell på 1,5 millioner

DNFF har de siste årene hatt en omsetning på rundt 8,5 millioner, og den tidligere generalsekretærens sluttpakke har derfor lagt beslag på åtte-ni prosent av foreningens inntekter. Budsjettforslaget for inneværende år skal behandles på DNFFs årsmøte 15. mars. Det opererer med inntekter på 8,7 millioner kroner og et underskudd på 1,6 millioner. Drøyt 1,5 millioner kroner av underskuddet består av en ekstraordinær avsetning for å finansiere sluttpakken til avtaleperioden løper ut.

Årsaken til at restbelastningen må tas i 2004 er at DNFFs revisor krever at foreningen i sitt 2004-regnskap setter av hele kostnaden for avtalen ut 2005. Dermed vil ikke regnskapene for neste år ha kostnader knyttet til avtalen.

Lineæropptjening

- Avsetningen har sammenheng med at DNFF som følge av en ny lov er pålagt å beregne pensjonsforsikring gjennom såkalt lineæropptjening. Det innebærer at vi til enhver tid må ha avsatt tilstrekkelige midler til dette. Før var det slik at de unge betalte for de gamle, forteller økonomisjef Kjartan Tyvand i DNFF.

Ifølge Tyvand representerer denne endringen om lag halvparten av kostnadssprekken på nær tre millioner kroner knyttet til sluttpakken. Resten skyldes at revisoren i 1996 ikke tok med alle komponenter i kostnadsberegningen. Blant annet ble det ikke beregnet ekstra kostnader ved at etterlønnen i avtalens siste fem år skal reguleres opp i forhold til økningen i folketrygdens grunnbeløp.

Ingen avkorting

Sluttpakken inneholder ingen klausul om avkorting i tilfelle den tidligere generalsekretæren, som fyller 67 år i 2005, skulle ta seg annet arbeid. Etter det Journalisten får opplyst ble det kun avtalt at utbetalingene kan avkortes i tilfelle vedkommende utfører arbeid for en konkurrerende organisasjon i løpet av de fem siste avtaleårene.

Powered by Labrador CMS