Får 1,4 millioner fra staten: Dette skjedde da Medietilsynet snudde om iNyheter

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

iNyheters publiseringer om Thorbjørn Jagland, samt påstander om redaktørforeningen, vakte sterke reaksjoner i forrige uke. MDG tok til orde for å endre pressestøttekriteriene så iNyheter ville vært definert utenfor – uten å møte entusiasme fra partier som Ap eller Høyre. 

iNyheter mottok pressestøtte for første gang i fjor høst; 1,4 millioner av potten på 440 millioner kroner ble delt ut til avisa.

– Denne pressestøtten innebærer nå at iNyheter er godt sikret videre drift. Vi er kommet for å bli, erklærte sjefredaktør Helge Lurås da tildelingen var et faktum.

Da iNyheter søkte om pressesøtte i 2024, ble svaret nei. Men høsten 2025 sa Medietilsynet ja. Journalisten har sett på nøyaktig hva som forandret seg som gjorde at den statlige støtteordningen åpnet dørene for Helge Lurås-avisa.

Kritikk mot siteringspraksis

I prosessen som endte med at iNyheter fikk nei på pressestøtte i 2024, ble Høgskulen i Volda (HVO) hyret inn til å gjennomføre innholdsanalyse av et utvalg av avisas artikler.

Analysen skulle blant annet brukes til å undersøke om iNyheter hadde tilstrekkelig omfang av egenprodusert stoff, og om redaksjonens arbeid kan sies å følge journalistiske profesjonsetiske praksiser.

I avslagsbrevet fortalte tilsynet at de hadde lagt vekt på funn om iNyheters siterings- og krediteringspraksis; at analysen viste mange tilfeller av ordrett avskrift med kreditering – og at siteringen ofte var omfattende og «krediteringen mer beskjeden», har Journalisten tidligere dekket.

«Åpenbare brudd tilnærmet borte»

Ett år senere, i oktober 2025, var det en tildeling og ikke et avslag som ble sendt ut fra tilsynet. 

I brevet kommer det frem at HVO har gjennomført en ny innholdsanalyse, etter samme mønster som den forrige. Den tok for seg 385 artikler fra året før for å se på om iNyheter publiserte nok egenprodusert stoff, og om innholdet kunne sies å være demokratisk relevant og bredt. 120 tilfeldig valgte artikler fra iNyheter fikk en nærmere kvalitativ undersøkelse opp mot sitering og kreditering.

Og tilsynet leser analysens funn som positive for iNyheter, selv om det påpekes at det er «tvil om kildebruken og siteringen er i tråd med alminnelig journalistisk bransjepraksis» i 35 av de 120 undersøkte artiklene. I analysen året før var tallet 37.

Men: «Helt åpenbare brudd på alminnelig bransjepraksis er tilnærmet borte, og HVO finner svært få tilfeller av helt manglende kreditering», oppsummerer tilsynet, som skriver:

«Basert på funnene fra innholdsvurderingen gjort av HVO, vurderer Medietilsynet at iNyheter har et noe høyt antall saker med ordrett omfattende avskrift med kreditering. Videre vurderer Medietilsynet at innholdsanalysen viser at det er få alvorlige brudd på bransjepraksis. Etter en totalvurdering er det Medietilsynets vurdering at iNyheters kildebruk og sitering er i tråd med alminnelig journalistisk bransjepraksis.

«Høyesterett har akseptert»

Journalisten finner ikke oversendelsen av den nyeste analysen i Medietilsynets postjournal, men har på forespørsel fått innsyn i dokumentet, som kan leses i sin helhet her.

I teksten vender analyseforfatterne, medieforskerne Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen, stadig tilbake til en sak Journalisten viet mye dekning i 2023 og 2024: Saken der to studenter saksøkte Bodø Nu etter at lokalavisa hadde laget en sitatsak basert på en podkast studentene hadde laget.

Studentene vant fram i tingretten, men avgjørelsen ble omgjort i lagmannsretten. Bodø Nu hadde ikke kopiert hele eller vesentlige deler av studentenes intervju, og bare en svært liten del av podkasten er gjengitt eller sitert, konkluderte lagmannsretten. 

Dommen pekte blant annet på at podkasten inneholdt rundt 1900 ord, mens sitatartikkelen var på rundt 520 ord.

En ankebegjæring til Høyesterett ble avvist.

Hva dommen skal bety for synet på hva som er bransjepraksis for sitering og kreditering, er blant andre Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening helt uenige om.

I Volda-analysen kommer det fram hvordan analyseforfatterne leser dommen: Der beskriver de at «Høyesterett nå har akseptert at det er lov å sitere ganske mye så lenge det vises til originalkilden».

En tabell i den nyeste analysen viser fordelingen på de 35 tvilstilfellene, et antall forskerne beskriver som «fortsatt ganske høyt» og om lag som i fjor.

«Men det har skjedd en vesentlig forskyvning mellom kategoriene i vår tabell. De mest åpenbare bruddene er tilnærmet borte.»

Tilfeller av helt manglende kreditering, eller for eksempel avskrift av pressemeldinger med redaksjonell byline, finnes det nå svært få av, skriver analyseforfatterne.

«Det som gjenstår er i hovedsak artikler der iNyheter oversetter/skriver av store deler av et annet mediums saker, med korrekt kreditering og linking, men der iNyheter siterer mye og tilnærmet ordrett, også den opprinnelige artikkelens fortellerstemme», skriver Volda-forfatterne, og så:

«Dette er den typen bruk av andre mediers saker BodøNU-saken dreide seg om og der Høyesterett nå har akseptert at det er lov å sitere ganske mye så lenge det vises til originalkilden.»

Sammenligner med VG og Dagbladet

Men, siden det er bransjepraksis og Pressens Faglige Utvalg (PFU) – og ikke domstolene – som avgjør hva som er presseetisk akseptabelt, er det heller ikke gitt at rettsvesenets forståelse tilsvarer pressefeltets egen forståelse av «kopiering», påpeker forskerne.

For å få et inntrykk av hva som er er vanlig redaksjonell praksis har de sett på én artikkel der Dagbladet siterer tyske Welt, og en annen der VG siterer CNN. Ifølge forskerne er sakene tilfeldige stikkprøver en dag i juli 2025.

544 ord: Dette er Bodø Nus sitatsak

Forskerne lander på at både VG og Dagbladets artikkel er eksempler på «omfattende sitering (med kreditering), ikke bare av fakta og kildeutsagn, men også av fortellerstemmen og oppbygging av artikler».

De viser videre til det de kaller typiske eksempler på praksisen hos iNyheter, blant dem en sitatsak med CNN som originalkilde.

«Vi ser at iNyheters praksis minner mye om VGs og Dagbladets når det gjelder sitering fra utenlandske medier. Det oppgis tydeligere kreditering og lenking til originalkilden, men det refereres ganske mye og til dels ordrett».

Mindre egenprodusert enn noen andre mottakere

iNyheter har en publiseringsfrekvens som plasserer publikasjonen i midtsjiktet blant dagens støttemottakere, konkluderer Volda-forfatterne i sin analyse. Sjangerspredningen er tilstrekkelig, og avisa dekker demokratisk relevante og dagsaktuelle temaer, er videre funn.

iNyheter har «vesentlig færre egenproduserte saker enn alle medier som i dag mottar støtte», skriver forfatterne også. I utvalget på 385 artikler finner de bare totalt 20 som har egne synlige muntlige kilder, og bare fire artikler som har to eller flere muntlige kilder.

Men dette holder likevel til å nå opp over pressestøttereglenes minstekrav:

«Etter vår beregning er antall 'egenproduserte' artikler, operasjonalisert som egne kommentarer og artikler med egne, synlig muntlige kilder, 544 i 2024. iNyheter når dermed (inkludert feilmargin) forskriftens minimumskrav på 480 egenproduserte per år. Hvis vi regner inn artikler med skriftlige kilder som har en form for verkshøyde er tallet rundt 650.»

I konklusjonen kommer forfatterne igjen inn på at iNyheter har et høyt antall artikler der omfanget av mer eller mindre direkte avskrift er stort, men at annen form for tvilsom siteringspraksis er klart redusert i forhold til 2023-utvalget. 

De kommer også tilbake til sin oppfatning av hva som er bransjestandard for sitering og kreditering, og peker tilbake til Bodø Nu-avgjørelsen:

«Det er dessuten i løpet av det siste året blitt mer avklart at ganske omfattende sitering – med kreditering – fra andre medier er profesjonsetisk akseptabelt og selv om iNyheter har svært mange artikler med omfattende sitering, skiller publikasjonens praksis på artikkelnivå seg ikke fra store nasjonale mediers.»

«Hovedformål oppfylt»

For å kunne motta pressestøtte må et medium ha som «hovedformål å drive løpende journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten». Når Medietilsynet skal vurdere vilkåret, legges det vekt på om publikasjonen følger Vær Varsom-plakaten og er tilsluttet pressens selvdømmeordning, Pressens Faglige Utvalg.

Det påpeker tilsynet selv i tildelingsbrevet til iNyheter.

iNyheter er ikke tilknyttet pressesorganisasjonene, og kan ikke behandles hos PFU for brudd på Vær Varsom-plakaten. Dette knytter seg til at Helge Lurås i minst to omganger har fått avslag på søknad om medlemsskap i Norsk Redaktørforening.

iNyheter har «ensidig» tilsluttet seg pressens selvdømmeordning, påpeker analyseforfatterne, før de understreker at Medietilsynet uansett må ta selvstendig stilling til om iNyheter følger presseetikken i sin redaksjonelle praksis.

Innholdsanalysen konsentrerer seg om sitering og kreditering i de utvalgte artiklene, og ikke andre potensielle presseetiske problemstillinger. 

Tilsynets konklusjon ble: «[...] vilkåret om at avisen må ha som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt, er oppfylt.»

– Samlet sett oppfylte vilkår

Journalisten har den siste uka ønsket intervju med Medietilsynet om vurderingene bak pressestøttetildelingen til iNyheter, men Hanne Sekkelsten, avdelingsdirektør for juridisk og regulatorisk avdeling i tilsynet, har hittil ikke hatt anledning til det.

Sekkelsten har sendt skriftlige svar på noen av Journalistens spørsmål om saken.

Der skriver hun at den siste Volda-analysen «viste at de forholdene som ble vektlagt ved avslaget for 2024 var endret».

– Analysene viste at åpenbare brudd på alminnelig bransjepraksis var tilnærmet borte, og at det var svært få tilfeller av helt manglende kreditering. Etter en totalvurdering kom Medietilsynet til at vilkårene i forskriften var oppfylt, skriver Sekkelsten.

– Det er riktig at det i vurderingen av vilkårene om formål og innhold skal ses hen til om publikasjonen følger Vær Varsom-plakaten og er tilsluttet pressens selvdømmeordning. Medietilsynet har ikke konkludert med at iNyheter er tilsluttet pressens selvdømmeordning, men vurderte at avisen samlet sett likevel oppfylte vilkårene for tilskudd i 2025, skriver avdelingsdirektøren.

Journalisten har spurt om iNyheter nå er kvalifisert til pressestøtte også videre, så lenge de oppfyller kvantitative krav, og hva som eventuelt kan utløse nye innholdsvurderinger eller analyser hos tilsynet.

Sekkelsten skriver:

– Medietilsynet har ikke behandlet årets søknader om produksjonstilskudd ennå, og har derfor ikke tatt stilling til om iNyheter kvalifiserer for tilskudd. I tillegg til innholdsanalyser av nye søkere, gjennomfører Medietilsynet ved jevne mellomrom innholdsanalyser og andre kontroller av medier som mottar tilskudd.

Journalisten har også spurt om det forandrer noe for Medietilsynets vurderinger at Norsk Redaktørforenings generalsekretær, etter å ha erfart å være kilde for iNyheter, uttaler at iNyheter «ikke driver med journalistikk» og ikke følger Vær Varsom-plakaten.

Dette er et av spørsmålene Sekkelsten ikke har besvart.

Samtidig som fristen for årets søknader nærmer seg, må tilsynet behandle 2024-avslaget til iNyheter på nytt: Medieklagenemnda har opphevet avslaget og sendt det tilbake for ny behandling.