Flere fullførte studier i mediefag og journalistikk

53 hovedfags- og masteroppgaver er innlevert til Institutt for medier og kommunikasjon i vårsemestret. Det er en dobling i forhold til hele fjoråret.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I hele fjor ble det levert inn 54 hovedfags- og masteroppgaver til Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) på Universitetet i Oslo. Bare for vårsemestret i 2007 er tallet 53.

Av de 53 oppgavene er 26 hovedfagsoppgaver og 27 er masteroppgaver i journalistikk og medievitenskap. Av hovedfagsoppgavene var 18 i medievitenskap og 8 i journalistikk.

Instituttleder på IMK, Eli Skogerbø, forteller at de har opplevd en generell økning i innleverte hovedfags- og masteroppgaver de seneste årene.

– Helt spesielt

– Men dette er helt spesielt. Jeg tror hovedforklaringen er at det er siste frist for å ta hovedfag, og at det derfor er litt skippertakseffekt, sier Skogerbø.

Hun håper at kvalitetesreformen fra 2003, som skulle effektivisere studiene, også kan ha spilt inn. Etter reformen fikk hovedfagsstudentene i Norge muligheten til å gjøre ferdig hovedfaget med en siste frist i løpet av våren 2007. Fra nå av blir master enerådende.

Ligger i toppen

– IMK ligger helt klart i toppen, men ikke alene, sier rådgiver Jon Arild Olsen ved Det humanistiske fakultetet på Universitetet i Oslo.

De endelige tallene får ikke faktultetet fra instituttene før sensuren er over. Men Olsen mener det i hvert fall blir en fordobling av fullførte grader.

Noen tall kan han gi Journalisten allerede. At et stort fag som historie får inn 27 hovedfagsoppgaver og 29 masteroppgaver er ikke så spesielt. På arkologi derimot er antallet hovedfagsoppgaver 36, og med masteroppgaver krabber tallet over 40 totalt. Vanligvis har instituttet hatt rundt åtte-ti hovedfags- og masteroppgaver i året. Det er også oppsiktvekkende at kunsthistorie har fått innlevert 30 hovedfagsoppgaver nå.

– Det er opplagt at folk vil ha sin cand.philol.-grad, og dette semestret var den nasjonale fristen, sier Olsen.

Forskjellene mellom instituttene mener Olsen kommer av to faktorer. Noen fagmiljøer jobbet aktivt med å få hovedfagsstudentene over på masterprogrammet, da det ble innført. Videre har det med studentmassen og deres arbeidsmuligheter å gjøre. Som at arkeologistudenter blir opptatt med feltarbeid, og at studenter, særlig i journalistikk, men også i medievitenskap, jobber mye. Dermed blir antallet reelle deltidsstudenter høyt.

Powered by Labrador CMS