Folkeretten får altfor liten plass hos mediene

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

De siste dager har det vært mye oppmerksomhet rundt USAs angrep på atomanlegg i Iran. Statsminister Jonas Gahr Støre sa at det var brudd på folkeretten. NATO-sjef, Mark Rutte, støttet angrepet og mente det ikke var brudd på folkeretten. Her opplevde vi noe så sjeldent som en åpen uenighet om prinsipielle folkerettslige spørsmål blant våre allierte. Som regel er det alt for lite diskusjon om folkerettslige spørsmål blant våre politikere og i mediene. Det er et tema for en artikkel jeg nylig publiserte i Norsk Mediehistorisk Tidsskrift. 

Her følger et utdrag av artikkelen: Det som sjelden problematiseres, er at USA som stormakt og vår viktigste allierte ikke lever opp til den uttalte viljen fra norske politikere om å holde seg innenfor folkeretten. I valget mellom å forsvare USAs egne stormaktsinteresser og å respektere FN og folkeretten er det egne interesser som trumfer. Etter at Donald Trump vant presidentvalget i 2024, er det med bakgrunn i erfaringen fra Trumps forrige presidentperiode grunn til å tro at folkeretten blir tillagt enda mindre vekt i årene som kommer.

Philippe Sands er en sentral premissleverandør for min analyse. Hans bakgrunn som akademiker, folkerettsjurist med jødisk bakgrunn og advokat for palestinerne i Den internasjonale domstolen i Haags (ICJ) høringer om okkupasjonen av palestinske områder i 2024 gjør han til en aktør man bør lytte til. Sands er konsekvent i sin kritikk av folkerettsbrudd. Han har tatt til orde for et eget tribunal for å etterforske Russland og Vladimir Putin for brudd på folkeretten etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

Sands gjør i boken «Tilbake til Lemberg» et poeng av at USA var helt sentral i opprettelsen av Nürnbergdomstolen som dømte nazistene for krigsforbrytelser under andre verdenskrig. USA støttet rett etter krigen avkoloniseringen i opposisjon til europeiske kolonimakter. I oppfølgingsboken «Den siste kolonien» viser Lemberg et linjeskifte i USAs forhold til folkeretten.

Assange-utvalget døpes om til Amerika-utvalget. Norsk PEN forteller hvorfor

Parallelt med utviklingen av en global mediestrategi som skal fremme USAs interesser, har USA i praksis reversert sitt syn på overnasjonale folkerettslige mekanismer. Et av vendepunktene kom da USA i 1986 ble dømt i Den internasjonale domstolen i Haag for sin støtte til geriljabevegelsen Contras, som kjempet militært mot sandinistenes regime i Nicaragua. Dommen slo fast at USA brøt folkeretten ved å trene, bevæpne, utstyre og finansiere Contras' paramilitære styrker i Nicaragua. Videre ble USA funnet skyldig i angrep på sivil infrastruktur i Nicaragua, blant annet gruver og havner. I dommen slås det også fast at USA hadde gjort seg skyldig i å oppmuntre Contras til å begå grusomheter som brøt med internasjonal humanitær lov. 

For dette ble USA dømt til å betale en erstatning uten at det ble fastsatt et beløp. Nicaragua har selv beregnet størrelsen til 12 milliarder amerikanske dollar. I dag tilsvarer dette med renter 21 milliarder dollar.

Så sent som i juni 2023 purret Nicaragua på betaling. USA har helt siden 1986 avvist kravet. USA valgte å ignorere domstolens avgjørelse og brukte sin vetorett i FNs sikkerhetsråd for å forhindre videre sanksjoner. Dermed ble erstatningsbeløpet i praksis aldri håndhevet. USA har altså nektet å forholde seg til dommen i Den internasjonale domstolen og har siden motsatt seg tilslutning til Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

At USA ignorerer folkeretten, er ikke noe nytt historisk fenomen, men det tematiseres lite i den offentlige debatten. USA har bare undertegnet 5 av de 18 internasjonale menneskerettskonvensjonene. USA har heller ikke ratifisert tilleggsprotokollene til Genève-konvensjonene fra 1977 om krigens folkerett. ICC er verdens første permanente internasjonale domstol som skal straffeforfølge enkeltpersoner for internasjonale forbrytelser. ICC ble opprettet gjennom Roma-vedtektene, som ble vedtatt i 1998. Vedtektene tredde i kraft 1. juli 2002 etter at over 60 stater hadde ratifisert vedtektene.

USAs manglende prinsipielle støtte til folkeretten blir sjelden problematisert av norske politikere og medier. Dette ble anskueliggjort da Norge unnlot å protestere da USA innførte sanksjoner mot dommere ved straffedomstolen som innledet etterforskning mot USA for krigsforbrytelser i Afghanistan. At en stormakt som USA truer med personlige sanksjoner mot en dommer som gjør jobben sin, burde vekke oppsikt, men er nesten ikke omtalt i norske medier.

Høsten 2024 ble det lagt fram et nytt lovforslag i Senatet som vil skjerpe sanksjonene mot ICC. Lovforslaget Illegitimate Court Counteraction Act vil medføre sanksjoner som visumforbud for utenlandske statsborgere og deres familiemedlemmer som bidrar til ICC-etterforskning USA misliker. Lovforslaget omfatter også frysing av eiendelene og formuen til dem som rammes av sanksjonene. 

Potensielt kan sanksjonene ramme anklagere, dommere og ansatte ved ICC. Sanksjonene kan ramme vitner, også amerikanske statsborgere som driver med menneskerettighetsarbeid. Dette kan også ramme individer som samler dokumentasjon på krigsforbrytelser under den pågående krigen på Gaza. Sanksjonene kan ramme ansatte hos NGOs som dokumenterer krigsforbrytelser og aktivister som samarbeider med ICC. Vi bør derfor ikke bli overrasket dersom Trump-administrasjonen i tiden som kommer vil motarbeide eller bryte folkeretten.

KOMMENTAR:

Hun hadde drømme­jobben som avistegner. Inntil hun tegnet avisens eier