Forsker ser mønster i Skup-prisene – juryleder er ikke bekymret

Doktorgradsstipendiat Espen Sørmo Strømme ved NLA Høgskolen Gimlekollen har nylig publisert en forskningsartikkel der han dykker i dybden på Skup-metoderapporter, og også har gjennomført intervjuer med redaksjoner.

Målsetningen har vært å granske hvor viktig programmering har blitt for undersøkende journalistikk. 

Samtidig gjorde han funn om Skup-prisen.

Viktig for stor andel

Rundt 100 av rapportene som har blitt sendt inn for å imponere Skup-juryen siden 2008 inneholder beskrivelser av hvordan programmering har blitt brukt som del av undersøkelsene, og en stor andel legger vekt på nettopp dette feltet:

I 30 av disse beskrives koding å spille en avgjørende rolle for at journalistene skulle lykkes med sine undersøkelser, skriver Strømme i den norskspråklige oppsummeringen av artikkelen.

«Funnene viser at programmering er særlig nyttig i de tilfellene der dataene er så store at de ikke får plass i vanlige regneark. Det brukes også til å samle inn data, dersom det er mange lignende operasjoner som skal gjøres flere ganger, for eksempel gjennom nettskraping eller å samle data fra ulike datasett på nettet. Programmering brukes også til å kryssreferere datatabeller, altså å gjøre spørringer», beskriver Strømme.

– Nevnes ikke som grunn

Et annet funn viser at programmeringstunge prosjekter ikke er de som stikker av med flest Skup-priser. Snarere tvert imot:

De 30 prosjektene der koding oppgis å ha en avgjørende rolle har til sammen kun mottatt to Skup-diplomer, påpeker Strømme.

«Vi finner riktignok to SKUP-vinnere (‘Helsereformens konsekvenser’, VG 2019, og ‘Tidal-saken’, Dagens Næringsliv 2018), men i juryuttalelsene nevnes ikke programmering som en av grunnene til at de vinner, til tross for at dette er viet mye plass i metoderapportene», skriver han i oppsummeringen.

– Leser man for eksempel rapporten bak «Helsereformens konsekvenser» er det åpenbart at løsningen med å programmere i R-Studio har vært viktig. Så funnene er litt overraskende på den måten at Skup nettopp skal premiere nye metoder. Hver gang programmering blir brukt, er det for å løse ting på en ny måte, eller en ny ting som løses ved hjelp av koding, påpeker Strømme overfor Journalisten.

At prosjektene selv argumenterer for hvorfor programmering har vært viktig, men at dette ikke synes i jurybegrunnelsene, får forskeren til å spørre:

– Forstår juryen hva det betyr å bruke programmering, eller er det språket i rapportene som gjør at juryen ikke helt klarer å ta inn over seg hva redaksjonene faktisk har gjort?

Strømme skrev også nylig om funnene sine i et innlegg hos Medier24.

Juryleder ikke bekymret

Journalisten har lagt fram funnene og uttalelsene for Lars Helle, Dagbladets politiske redaktør som har vært Skup-juryleder i ganske nøyaktig ett år.

– Har Skup-juryen på plass god nok kompetanse til å vurdere programmering som metode?

– Det er Skup-styret som bestemmer hvem som skal sitte i styret og dermed sørge for at det har rett sammensetning. Skup-prisen deles ut på basis av 13 forskjellige kriterier, så her skal juryen ha kompetanse på mange ting, svarer Helle i en e-post.

Jurylederen beskriver at Skup-juryen består av folk som er aktive medlemmer av redaksjoner eller ellers er tett på medievirkeligheten. 

– De forstår dermed også betydningen av programmering, selv om ikke alle er fagfolk på dette området. 

Helle legger til: 

– Det kan vel også legges til at mange av de programmeringstunge prosjektene som kommer inn har vist seg å ha mangler på andre journalistfaglige kriterier. Det er en av grunnene til at det for eksempel er noen Dataskup-vinnere som ikke når opp i den ordinære Skup-konkurransen. Jeg mener derfor det ikke er grunn til bekymring på dette området.

– Mye frustrasjon

Strømme beskriver hovedmålsetningen bak artikkelen var å få avklart om journalistutdanningene må utdanne journalister som kan programmere. 

– Funnene viser at nei, det trenger vi egentlig ikke, selv om det er viktig at nye journalister forstår datastrukturer og forstår når det er viktig å koble på folk som er spesialister på dette, sier han.

Et annet funn er at det er viktig for de store redaksjonene å sørge for å ha fungerende møteplasser mellom miljøene. For alt går ikke helt på skinner i krysningen mellom journalister og utviklere ennå, erfarer forskeren:

– Det er like ofte å se mye frustrasjon som at ting fungerer knirkefritt. I noen team flyter ting bra, i andre er det frustrasjon og uvisst hvor man skal gå for å få hjelp.

LES OGSÅ:

Brukte kunstig intelligens til å «fotografere» noe som allerede hadde skjedd