Dokument 2 viste 30. oktober et program om hvordan staten pøser ut penger til innvandrerorganisasjoner. Saken var også hovedoppslag i TV 2-nyhetene og ble fulgt opp av andre medier. Hovedpersonen i programmet var Mohamed Sheik, en somalier som i mange år har jobbet med integreringsarbeid i Oslo. Det ble avdekket en rekke kritikkverdige forhold rundt driften av Riyo & Rajo-huset i Oslo, der Mohamed Sheik var styreleder. I Journalisten ble programmet kåret til Månedens sak. Men det er nødvendig å stille noen spørsmål til metodebruken og framstillingene i programmet.
Mohamed Sheik er skurken i Dokument 2. Han blir presentert som yrkesmilitær fra Somalia. Det blir problematisert at mange mangler relevant kompetanse for å jobbe med integreringsarbeid.
Mohamed Sheik har bodd i Norge i 19 år, og har i hele denne perioden jobbet med ulike integreringsprosjekter. Han har altså solid bakgrunn innenfor dette feltet. Hvis man hadde laget en resepsjonsanalyse av presentasjonen av Sheik, antar jeg at de fleste seerne ville lagt vekt på at han er en gammel kriger fra Somalia. Denne informasjonen brukes for å gi skurken en profil. Våre fordommer overfor en yrkesmilitær fra Somalia er at han trolig har tatt liv og utført bestialske handlinger under den brutale borgerkrigen. Den mest relevante informasjonen om Mohamed Sheik er imidlertid at han har hatt et meget godt omdømme som leder og initiativtaker for å bedre integreringsarbeidet for somalisk ungdom. Når det i programmet blir informert om at han har mottatt en pris fra Kirkens Bymisjon, kan det oppfattes som en understreking av hvor useriøst denne typen arbeid er.
Mohamed Sheik sier i programmet at han er mot integrering. Dette er en meget oppsiktsvekkende uttalelse. Han som leder det største prosjektet for somalisk ungdom i Oslo, motarbeider selve målet for arbeidet.
Er dette sant? Svaret er nei. Jeg har kjent Mohamed Sheik i mange år, og han har alltid snakket med entusiasme om integrering – eller mangel på effektiv integrering. Hvorfor sier han da det motsatte i programmet?
Svaret ligger i det som etter mitt syn er grove overtramp fra Dokument 2 sin side. I Vær Varsom-plakaten heter det: «Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.» Det er under et skjult opptak at Mohamed Sheik kommer med uttalelsene om at han er mot integrering.
Er det Mohamed Sheiks synspunkter som kommer til uttrykk i programmet? Alt tyder på det, slik det blir presentert. Men det er positivt feil. I sekvensen med skjulte opptak vises det en rekke korte klipp med enkeltsetninger fra Mohamed Sheik. Dette er grunnen til at seerne sitter igjen med det feilaktige inntrykket. Sheik mener at unge somaliere bør integrere seg i det norske samfunnet ved å lære seg språket, ta utdanning og få seg jobb. Hvis jeg har rett, har Dokument 2 begått et etisk overtramp ved å fordreie synspunktene til objektet som blir filmet med skjult kamera. Opptakene blir klippet for å konstruere en mening. For Mohamed Sheik er dette totalt ødeleggende. Jeg har snakket med Sheik etter at programmet ble sendt. Hans framstilling er at han har gitt uttrykk for at han er imot TV 2s metode for å fremme integrering, ved å bruke skjulte opptak og ved å demonisere minoriteter. Han har også uttalt seg kritisk til deler av det statlige arbeidet, fordi resultatene er for dårlige. Men han er altså ikke mot integrering. Mohamed Sheik har ikke gjennomgått en personlighetsforvandling, men Dokument 2 har bidratt til at man sitter igjen med det inntrykket etter å ha sett programmet.
Abdulle Alasow som driver Somalisk ungdoms kultur- og aktivitetsorganisasjon (SUKAO) bidrar også i programmet, og uttaler i et skjult lydopptak til en somalisk far om Røde Kors sitt ungdomstilbud: «Jeg skal fortelle dere sannheten. Alle som kommer inn der, om det er gutter eller jenter, alle blir ødelagte. Gjør ditt beste. Gjør historien kort og fortell dem at Røde Kors er et sted der djevlene møtes».
Det er åpenbart at Alasow er skeptisk til tilbudet som gis hos Røde Kors. Bakgrunnen er en gammel konflikt mellom de to organisasjonene. Men hva er det han sier? «
der djevlene møtes». Er dette riktig? Oversettelsen fra somalisk til norsk er meget diskutabel. En riktigere oversettelse ville vært «
der de hvite luringene møtes». Dermed har uttalelsen fått en helt annen valør. Her er altså spørsmålet hva som er den riktige oversettelsen. En statsautorisert tolk hevder at en riktigere oversettelse er «de hvite luringene» framfor «djevlene». I den grad dette er riktig har vi endret store deler av inntrykket som ble gitt i Dokument 2.
I denne saken har Dokument 2 etter min mening presentert en fordreid virkelighet. Resultatet er at programmet villeder seerne, og gir et feilaktig inntrykk av hva som er de reelle holdningene til noen av hovedaktørene. Når saken i utgangspunktet har en så alvorlig karakter som i dette tilfellet, er det et tapt prosjekt for Abdulle Alasow og Mohamed Sheik å gå ut og kreve å bli trodd på at det som kommer fram i programmet ikke er deres holdninger og synspunkter. Fortellerens makt gjør det umulig for aktørene å gå ut i media og dementere framstillingene.
I de skjulte opptakene av Abdulle Alasow og Mohamed Sheik mangler konteksten. Det er umulig å ta stilling til hva de faktisk sier, uten å se det i en sammenheng. Etter mitt syn bør Pressens Faglige Utvalg kreve å få råopptakene fra de skjulte opptakene. Hvis det viser seg at Mohamed Sheik ikke sier at han er mot integrering, men at han er mot ulike metoder som blir brukt i integreringsarbeidet, og hvis oversettelsen av Abdulle Alasow ikke er korrekt, bør dette få konsekvenser for Dokument 2.
