DEBATT:
Når mediene sover – til Aftenposten vekker dem
En måned før Aftenposten satte Oljefondets investeringer i israelsk forsvarsindustri på dagsorden, hadde FriFagbevegelse allerede dokumentert det samme. Hvorfor reagerte ingen da? Og hvorfor våknet hele medie-Norge først da en riksavis tok tak?
Nicolai Tangen, sjef for Oljefondet.
Foto: Statens pensjonsfond utland
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Aftenpostens
avsløring om Oljefondets investeringer i israelsk forsvarsindustri løftet en
sak som FriFagbevegelse dokumenterte en måned tidligere. Fagbladets sak ble
ignorert – både politisk og av andre medier. Men da Aftenposten slo opp saken,
fikk den brått bred nasjonal oppmerksomhet, ikke minst våknet hele medie-Norge.
Slikt
bør vekke uro.
Mediemakt som mobiliserer
Da
Aftenposten viste at Oljefondet hadde økt eierandelen i Bet Shemesh Engines –
et selskap tett knyttet til israelsk militær aktivitet – ble statsministeren,
finansministeren, Etikkrådet og fondets ledelse umiddelbart presset frem i
rampelyset.
Saken dominerte nyhetsflatene i hele medie-Norge.
Men
hvorfor skjedde ingenting da FriFagbevegelse varslet saken for en måned siden?
Midt i en sommer der Gaza har dominert nyhetsbildet med bilder av lidelsene,
burde saken vært umulig å overse. Selv om faktaene lå fremme, ble saken først politisk og mediemessig relevant da
Aftenposten skrev om den. Dette reiser spørsmål om hvorfor store medier ikke
plukker opp slike saker tidligere.
Denne tittelen gikk under radaren til hele presse-Norge: «Oljefondet fortsetter å putte penger i israelsk forsvarsindustri». Som fortsatte med ingressen: «LO
med klar beskjed til finansminister Jens Stoltenberg: Nå må Oljefondet ut av
selskaper tilknyttet Israels okkupasjon.»
Også mediene må tåle spørsmål
I
jakten på svar har fokus blant annet vært på politisk ledelse, Etikkrådet, Norges
Bank og oljefondsjefen. Hvordan kunne man overse omtalen i FriFagbevegelse?
Det må forventes at ansvarlige aktører har mekanismer som fanger opp slik
dokumentasjon.
Dette
er ikke første gang fagpressen varsler før riksmediene reagerer. Men når det
skjer i en sak med så alvorlig innhold, må vi spørre om medienes nyhetsfilter
er for trangt – eller for hierarkisk.
Faktaene lå på bordet
Allerede
i første varsling kom denne listen om Bet Shemesh Engines Holdings:
- Israels flyvåpen er en viktig kunde.
- Lager deler til flymotorer for både krigsfly, droner og sivile fly.
- Utvikler små motorer til droner og kryssermissiler.
- Driver vedlikehold av flymotorer for Israels flyvåpen, inkludert jagerfly og angrepshelikoptre.
- Leverer deler til F-35-jagerflyene som brukes i bombingen av Gaza.
- Selskapets store vekst det siste året følger blant annet av økt salg til det israelske militæret.
Tid for ettertanke – og selvkritikk?
Hele
medie-Norge har jaget svar og kjørt nye vinkler siden Aftenposten publiserte
sin første sak 4. august. Siden har det gått i ett. Og presse-Norge har stilt
det samme spørsmålet – og ulike versjoner av dette – gjentatte ganger.
Hvorfor
reagerte ingen da FriFagbevegelse, et av Norges største fagblad, kjørte en
nesten identisk sak tidlig i juli.
Dette
skjer midt i agurktiden, en drømmesak med stort potensial.
Oljefondet
er vårt felles eierskap. Vi har rett til at pensjonspengene våre ikke
investeres i krigsprofitt og menneskerettighetsbrudd.
FriFagbevegelse åpnet vinduet. Ingen reagerte før Aftenposten sparket det opp.
Når
alt annet svikter, må vi kunne stole på at pressen fanger det opp. Denne saken
fortjente en bedre skjebne i første runde.