«Et lysende eksempel på hva online-journalistikk bør være. Nettets frihet brukes til å sette dagsorden og dets grenseløse plass til å utforske temaene» roser The Sunday Times.
Høyrekant av IWPRs nettside er viet egen suksess. «Netmedia Online Journalism Awards» utmerkelse for beste journalistikk i 1999, korrespondent Miroslav Filipovics britiske pressepris som beste nettjournalist i 2000, samt Central Europe.coms kåring av IWPR til dagens nettsted presenteres sammen med skrytesitater fra andre medier.
BBC News skriver at IWPR har vært ledende i dekningen av Kosovo-krisen, ABC News mener det er en av de beste nyhetskildene om eks-Jugoslavia, Le Monde påpeker at IWPR bruker internetts styrke til å gi folk som lever i konfliktområder en stemme. Og «About the best of the net» anbefaler IWPR som et oppdatert nettsted, rikt på informasjon, og enkel å bruke. «Hvis du søker detaljerte analyser og kommentarer om det som skjer på Balkan og i Kaukasus-området fra lokale reportere, så er dette stedet for deg».
Langsiktig plan
Tony Borden var sentral i gruppa reportere, som i irritasjon over sensur og presserestriksjoner under Golf-krigen, tok initiativet til WarReport. Etter krigen fant han og kollegene ut at de ville bruke erfaringene fra Golfen til å gjøre noe mer generelt og varig når det gjelder alternativ informasjon om det som foregår i krigssoner.
Under de påfølgende konfliktene i Slovenia og Kroatia laget gruppa det enkle nyhetsbrevet «Yugofax», men etterhvert økte ambisjonene. Og litt før krigen startet i Bosnia i 1992 begynte en mer langsiktig plan å ta form. Ideen var å etablere en organisasjon, med støtte fra sponsorer, som kunne formidle rapporter direkte fra lokale kilder i ulike konfliktområder. Tony Borden tok blant annet kontakt med direktøren for fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO), Dan Smith, som velvillig hjalp til med å danne stiftelsen. Smith har for øvrig vært styreleder siden starten i 1992.
- Det man så var at det som ble formidlet i vestlige medier ofte var forenklet fordi det ble utført av utenforstående som hadde begrenset kunnskap om konfliktområdet. Bruk av lokale kilder måtte være en fordel, men det tok en stund før vi fant formelen for hva vi skulle gjøre, sier Smith.
Flying start
1998 ble et vanskelig år for organisasjonen. WarReport, som nå var blitt et tidsskrift, skulle bli enda større gjennom en fusjon med et tsjekkisk magasin. Men det hele gikk i vasken og endte med konkurs.
- Men det at vi kjørte vårt eget magasin i grøfta ble samtidig en mulighet til å starte på nytt, i elektronisk form. Vi hadde jo en proff stab og et sterkt styre og da vi fikk støtte slik at vi overlevde, var det bare å starte arbeidet med å etablere et skikkelig nettsted, sier Smith.
Timingen var god. For da konflikten i Kosovo dro seg til fikk IWPRs nettsider en flying start.
- Det som skjedde var at dette var et av de få stedene der man kunne finne innsideinformasjon fra konfliktområdet. IWPR publiserte rapporter fra albanere i Pristina og fra serbere i Beograd. Nyhetsmediene var sultne på gode historier og nettsida vår begynte å få oppmerksomhet. Vi hadde knapt fått etablert tjenesten før hundretusener besøkte nettsiden, sier Smith.
Tony Borden sier de av tekniske grunner foreløpig ikke har helt pålitelige tall for treff eller besøk, men at det ikke er noen tvil om at krigen i Kosovo er den mest intense perioden i IWPR til nå.
En ny bølge av oppmerksomhet ble det etter arrestasjonen av en av IWPRs bidragsytere, den serbiske journalisten Miroslav Filipovic. Hans artikler om overgrep begått av den serbiske hæren, publisert hos IWPR, førte til spionanklager.
- Det er jo et dilemma for IWPR at så dårlige nyheter som krig og arrestasjoner er «gode» nyheter for oss. Krig gjør oss sterke, men vi er egentlig like opptatt av å være en fredsrapportør. Utfordringene når freden bygges er like viktig. Det som for andre medier er fjorårets story er ikke det for oss, påpeker Smith.
Støtter medieprosjekter
IWPR bringer ikke bare innsideinformasjon fra konfliktområder, det er også en stiftelse for utdanning og utvikling som støtter uavhengige medier i regioner som er i endring. IWPR støtter medieutviklingen gjennom samarbeid om journalistiske prosjekter og andre former for praktisk hjelp. Organisasjonen har gått i bresjen for redaksjonelle prosjekter på tvers av skiller i samfunnet, ved å knytte sammen bidragsytere fra ulike regioner og atskilte grupperinger - og ikke minst - etablere bånd mellom regionale og internasjonale medier.
- Felles for IWPRs satsingsområder er at det er samfunn i forandring og at det ikke er lange tradisjoner for solidaritetsarbeid eller frittstående ikke-statlige organisasjoner der. Dette er steder der det er vanskelig for journalister å arbeide, selv om det ikke er umulig. Og hvor det har vært behov for en organisasjon som kunne hjelpe lokale medier å finne en internasjonal stemme, sier Smith.
IWPR har hele tida utgitt WarReport, men publiserer også flere andre typer rapporter, alt tilgjengelig på nettet på inntil fem ulike språk. Dessuten driver de et spekter av lokale publikasjoner, opplærings- og utviklingsprogrammer. IWPRs virksomhet er rettet mot Balkan, Kaukasus og de sentralasiatiske statene, med enkelte prosjekter også i øst-Europa og tidligere Sovjetunionen. For tida har IWPR kontorer eller representanter i Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Kasakhstan, Kosovo, Kirgisistan, Serbia og ved krigstribunalet i Haag.
Intense prosess
Når vi spør Tony Borden om IWPRs støtte til uavhengige medier sier han at hensikten er å sørge for at journalister og andre regionale stemmer får en plattform, et tilbud om opplæring og andre former for direkte støtte.
- Vi er engasjert i en veldig intens redaksjonell prosess mellom internasjonale redaktører og regionale journalister. Dette gir lokal innsikt i internasjonale faglige standarder, samtidig som de får betalt for artikler og tilgang på et stort internasjonalt og regionalt publikum. Feedback, evaluering og diskusjoner skjer på lokalkontorene, sier Borden.
Han sier at IWPR også samarbeider med lokale medier og menneskerettighetsorganisasjoner om research og analytiske prosjekter.
- Troverdighet er avgjørende for et nettsted som IWPR. Hvordan velger dere ut de lokale bidragsyterne? Og hva med kvalitetskontroll og verifikasjon av opplysninger?
- Omdømme er alt i journalistikken. Som alle andre medier gjør vi feil, ting glipper, og vi kan alltid bli bedre. Men vi oppnår en veldig høy standard på grunn av vår redaksjonelle struktur der erfarne internasjonale redaktører mikses med veldig engasjerte regionale redaktører. Redaktørkollegiet trekker opp strategien og temavalgene, mens de lokale redaktørene kobler på bidragsytere gjennom etablerte lokale nettverk. Anvendelige lokale folk og de internasjonale redaktørene arbeider seg gjennom sakene og sørger for veiledning. Det er komplisert, noen gang en kamp, og alltid tidkrevende. Men vi tror det gir oss det beste fra begge verdener. Topp regional dekning etter internasjonale standarder, sier Borden.
Har ansvaret
Da Miroslav Filipovic ble fengslet på grunn av saker han hadde publisert på IWPR i fjor ble alt gjort, både fra London og på stedet, for å hjelpe journalisten. Selv om de lokale bidragsyterne ikke er ansatt i IWPR føler altså organisasjonen et ansvar for dem som jobber i felten?
- Ja, vi er helt klart for den pågående diskusjonen i bransjen som setter søkelyset på utgivernes ansvar for alle journalister ute, også frilanserne. I Filipovic sitt tilfelle brukte IWPR totalt ca. 125.000 tyske mark på støttekampanjen. Medregnet hjelp til familien, juridisk assistanse og øvrige kampanjekostnader. Vi følte et spesielt ansvar i dette tilfellet fordi fengslingen var en direkte følge av artikler han hadde skrevet for IWPR, sier Borden, som opplyser at IWPR nå har planer om å opprette et fond slik at de kan være bedre forberedt når neste krise kommer.
Ekspanderer lokalt
IWPR har så langt begrenset sin virksomhet til noen få regioner. Hva tenker man om framtida, vil man utvide aksjonsradiusen?
- Til dags dato har IWPR hatt en målbevisst tilnærming til regional ekspansjon. Vi mener vi er verdifulle fordi vi ikke har smørt oss for tynt utover til å ha betydning. Vi engasjerer oss der vi kan ha innvirkning, og der vi kan fronte et stor og vedvarende aktivitetsprogram. Vi avviser bestemt en «ambulansejakt-tilnærming» til krisene i verden. Framfor å dra til nye steder har vi ekspandert innenfor allerede aktive områder. Vårt Balkan-program for 2001 er det mest ambisiøse, og dyre, vi noen gang har hatt, sier Borden. Han forteller at de med jevne mellomrom blir spurt om å engasjere seg i andre områder, som Algerie, Tyrkia, Midtøsten og Asia, og at de har sterk tro på at metoden kan gjentas i mange kriseområder.
Suksessoppskriften
- Internett har gjort dette mye mer praktisk med fascinerende muligheter til spredning av rapporter, samling av rapporter og engasjement i langdistanse-opplæring. Så utvidelser av virkeområdet er mye diskutert internt og nye områder i framtida er trolig, uten at jeg kan si når det måtte bli.
Når Tony Borden skal forklare suksessen sier han at hemmeligheten selvsagt er at IWPR er så heldig å ha en dyktig, betrodd og hardt arbeidende stab. Men han peker også på at internett har spilt en avgjørende rolle for å styrke de alternativene medienes gjennomslagskraft.
- At vi bringer original materiale, framfor bare å samle eksisterende tilgjengelig informasjon, mener vi gjør vårt nettsted unikt. Men framfor alt bygger vi på en veldig enkel idé: Folk i regionene kjenner disse regionene best. Og med den rette profesjonelle veiledning, kan deres stemmer bli virkelig slagkraftige. Prisene godtgjør vår tro på denne enkle ideen, og er et tegn på økt forståelse for at det er legitimt at lokale stemmer selv forteller historiene om sine områder, sier Tony Borden.
