Haron Hussain kom inn i NRK Sport via FleRe-programmet, og var med på å dekke VM i Qatar.

Mangfold i mediebransjen

Halvparten av FleRe-talentene jobber fortsatt i NRK: – Hadde aldri fått en fot innenfor uten

82 prosent jobber fremdeles i mediebransjen.

Publisert

Med mål om å speile, nå og engasjere befolkningen i sin helhet, henter NRK talenter med flerkulturell kompetanse fra de største innvandrergruppene i Norge gjennom rekrutteringsprogrammet NRK-FleRe.

NRK definerer flerkulturell kompetanse som det å kunne andre språk i tillegg til norsk og engelsk, det å ha et annet perspektiv og ha nettverk med andre som opplever at de er en minoritet i Norge.

Siden NRK FleRe hadde sitt første kull i 2008, har 90 personer fullført programmet. Ifølge tall fra NRK jobber 44 av disse hos kringkasteren i dag, altså nærmere halvparten. Andelen har ligget noenlunde stabilt rundt 50 prosent de siste årene.

Flere tidligere deltagere har dessuten gått til andre mediehus, og til sammen jobber 74 av dem i mediebransjen. Det tilsvarer 82 prosent.

– Deltagerne får såpass mye erfaring gjennom FleRe at det gjør dem godt kvalifisert til å søke på jobber i NRK. De regnes også som interne søkere i NRK-systemet i tre år etter å ha fullført FleRe-programmet, sier Iram Ansari, tidligere FleRe-kandidat, journalist og nåværende leder i NRK-FleRe.

Hun er selv del av statistikken, som tidligere FleRe-kandidat.

– En gyllen mulighet

En som var med i programmet og gikk rett inn i jobb i NRK deretter, er Haron Hussain fra 2019-kullet. Han er født og oppvokst i Kristiansand, har foreldre fra Libanon og lærte flytende arabisk i hjemmet.

Som ung hadde han lenge en drøm om å jobbe med idrett, men endte opp med å studere økonomi. Med FleRe åpnet muligheten seg igjen for å få et sportsrelatert yrke.

– Det var helt tilfeldig at jeg kom over stillingsutlysningen til FleRe. Da jeg så at man kunne lære seg journalistikkfaget og velge praksisavdeling, og at de trengte folk til Sporten, så jeg en gylden mulighet til å jobbe med noe jeg alltid har syntes er veldig spennende, sier Hussain til Journalisten.

Han søkte og fikk plass, selv uten noe journalistisk erfaring eller kunnskap fra før av, sier han.

– Jeg hadde aldri fått en fot innenfor NRK og sportsjournalistikken om det ikke var for FleRe. Det har bidratt til absolutt alt og gitt meg en sjanse til å både lære faget og få jobb. Man blir kastet inn i jobben, og jeg lærte ekstremt mye på de ti månedene programmet foregikk.

– Øker tillit og troverdighet

Hussain mener hans flerkulturelle kompetanse bidrar i journalistyrket.

Han var blant annet en av NRK-journalistene som dro til det omstridte fotballmesterskapet i Qatar i fjor, der ikke bare selve sporten ble omtalt, men også blant annet de sosiokulturelle, politiske og økonomiske aspektene rundt mesterskapet.

– Det var veldig nyttig å kunne arabisk der, men også når jeg jobber med sport generelt. Arabisk snakkes i store deler av verden. Sporten er global, og det skjer mye i Midtøsten om dagen.

Språkkunnskapene hans har vært til fordel i Qatar og på andre reiser, men også i Norge, uttaler han videre.

– Det er viktig for å forstå kilder og deres kultur, for å gi de med flerkulturell bakgrunn en stemme og for å speile samfunnet i journalistikken. Som flerkulturell journalist opplever jeg også at det øker tilliten og troverdigheten min når jeg snakker med kilder på språket deres, sier han.

– Et springbrett

I år var det 290 personer som søkte om å bli et av årets FleRe-talenter. Det er over dobbelt så mange som i fjor og det høyeste antallet søkere til programmet noensinne.

Deltagerne får opplæring over to semestre. De lærer journalistikk og presseetikk de første fire månedene, og går deretter i praksis i en selvvalgt avdeling i et halvt år. Det er ikke noe krav for å ha media- eller journalistikkbakgrunn for å søke seg inn.

– Vi har hatt alt fra lærere til en politimann. Det som er viktig er den flerkulturelle kompetansen altså det å kunne andre språk og ha et annet perspektiv og nettverk, og det at de er samfunnsengasjerte. Det er det vi er ute etter, sier Ansari.

Ansari kom selv inn i NRK gjennom FleRe i 2011. Hun har hatt lyst til å jobbe som journalist siden hun var 13 år gammel, sier hun. Hun utdannet seg med en bachelor i journalistikk ved Universitetet Nord og søkte seg inn i FleRe to ganger før hun fikk plass.

– Det var et springbrett for å kunne jobbe med historiefortelling i NRK helt i starten av min karriere. Opplæringen i FleRe var gull verdt, selv om jeg allerede hadde studert journalistikk. Den var veldig tilpasset med mye praksis.

Etter programmet ble hun igjen i NRK, først med et sommervikariat, deretter et vikariat, før hun fikk fast jobb i 2014. I 2020 ble hun leder for FleRe og ansvarlig for å utvikle det faglige opplegget for programmet og rekruttering av fremtidige kull.

Iram Ansari kom selv inn i NRK via FleRe. I dag er hun leder for talentprogrammet.

Få med lederstillinger

Et mål videre for NRK er å også øke en mer mangfoldig kompetanse blant sine ledere. Her er det fortsatt få med flerkulturell kompetanse som er representert, sier Ansari.

Hun mener det i dag er omtrent fem fra FleRe-programmet, inkludert henne selv, som har lederstillinger i NRK. Det finnes selvfølgelig andre ledere som ikke har gått FleRe-programmet som har flerkulturell kompetanse, påpeker hun.

– Jeg tror det gir en ekstra motivasjon for en journalist med flerkulturell kompetanse at deres leder har det selv. Jeg tror det er lettere for talentene å komme til meg med ideer til både faglig ting og med personlige ting fordi jeg har likere bakgrunn. Det er veldig meningsfylt for meg å kunne gi noe tilbake, sier Ansari.

Hun håper flere med flerkulturell kompetanse vil velge ledelse i fremtiden.

– Mange har lederegenskaper, og jeg skulle gjerne sett flere med flerkulturell kompetanse som ble ledere. Vi trenger ledere med flerkulturell kompetanse for å få større mangfold i ledelsen og ikke minst fordi jeg tror det vil bidra til mer innovasjon i organisasjonen vår på sikt.

Powered by Labrador CMS