- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Tusenvis av barn oppgir i undersøkelser at de blir mobbet, til
tross for at skoler og myndigheter er lovpålagte å forhindre det.
Mobbing er et samfunnsproblem som pressen må dekke. Noe
annet ville vært en stor unnlatelsessynd.
Samtidig er mobbing et krevende område presseetisk sett.
PFUs bekymring
Vær varsom-plakaten sier at mediene skal ta særlige hensyn til barn, og i
mobbesaker gjelder ikke det bare barna som mobbes. Også barna som anklages for
mobbingen må ivaretas.
En rekke medier er blitt felt i Pressens Faglige Utvalg
(PFU) på bakgrunn av dette, senest i forrige ukes PFU-møte.
Utvalget slo ned på klare presseetiske brudd, men i
diskusjonen uttrykte flere av medlemmene at pressen ikke må la seg skremme av
fellelsene.
– Vi må passe oss for ikke å være så strenge at ingen tør, vil og
orker å skrive om det, uttalte redaktørrepresentant Tove Lie.
Lokalaviser som ikke har de samme ressursene som de store
mediehusene, ble nevnt spesielt.
Birkenesavisa brøt god presseskikk
Ett av mediene som ble felt i forrige uke, var lokalavisen Birkenesavisa. På
PFUs bord lå et leserinnlegg fra en tenåring som fortalte at hun var blitt utsatt
for grov mobbing, samt en nyhetsartikkel om en annen mobbesak.
Artiklenes detaljrikdom gjorde at flere kunne forstå hvilke
barn som ble anklaget, konkluderte PFU. Utvalget reagerte også på at redaksjonen
ikke kontaktet de anklagede barnas foresatte. Dermed fikk de ikke muligheten
til å forsvare seg, ei heller gi korrigerende opplysninger.
PFU var ikke i tvil om at det var brudd på god presseskikk,
og felte avisen på tre punkter: 4.8 (om barn), 3.2 (om opplysningskontroll) og
4.14 (om samtidig imøtegåelse).
Samtidig var altså utvalget opptatt av at lokalaviser som
Birkenesavisa ikke må slutte å dekke mobbing.
Følgende setning ble lagt inn i uttalelsen:
«Mobbing er et samfunnsproblem som det er medienes oppgave å
sette et kritisk søkelys på, selv om dette kan være krevende, særlig i
lokalsamfunn der alle kjenner alle.»
VVP som verktøykasse
Heldigvis er det nettopp presseetikken som kan hjelpe oss til å dekke
mobbesaker på en etisk forsvarlig måte. De samme punktene som Birkenesavisa ble
felt på, kan sees som verktøy for å få det til.
Et gjentagende problem i mobbesaker som blir felt i PFU,
handler om at mediene ikke har tatt høyde for at også barn har rett til å forsvare
seg. Barna har (via sine foresatte) like mye rett til å imøtegå sterke anklager
som det voksne har.
VVP 4.14 krever at den som utsettes for sterke beskyldninger
av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå beskyldningene i samme
publisering.
Dersom Birkenesavisa hadde innhentet de anklagede barnas
side av saken, ville redaksjonen samtidig sikret bedre kildebredde og
opplysningskontroll, som VVP 3.2 krever. Og slik kunne også avisen fått et
bedre grunnlag for å gjøre artikkelen mer varsom med tanke på at anklagene
gjaldt barn (VVP 4.8).
Det sier seg selv at det er enklere å forstå hvilke detaljer
som kan publiseres dersom redaksjonen har vært i kontakt med dem som rammes.
Mobbing som motiv
Også Frolendingen ble i
forrige uke felt for å ha omtalt påstander om mobbing. Avisen skrev at
mobbing var motiv da en tenåring ble dømt for grov vold og trusler.
Avisen hadde lagt for stor vekt på mobbeanklagen, uten å ta
tilstrekkelig forbehold. Påstanden var rettet mot en ung tenåring, som endatil
var den fornærmede i voldssaken. «Det påkaller varsomhet», skrev PFU og felte
på VVP 4.8.
PFU uttalte imidlertid ikke at avisen burde holdt seg helt
unna å omtale det angivelige motivet. Det var måten det ble gjort på som
førte til fellelse.
Det er som oftest det presseetikken handler om, og det
settes på spissen når det gjelder barn.
PFU
behandlet også følgende saker:
Navnelikhet skapte feil
Agderposten publiserte i oktober en artikkel om et «mystisk bilvrak»
som var funnet i et vann i Arendal. Avisen skrev at funnet «kan kobles
direkte til en tidligere ansatt i et konkursrammet bruktbilfirma». Det
viste seg å være feil og noe avisen ikke hadde dekning for.
Feilen skyldtes at avisen ikke oppfattet at det fantes flere
personer med lignende navn, og dermed kontaktet en navnebror av bilens eier.
PFU understreket at «antakelser må kontrolleres før publisering», og
konkluderte med brudd på Vær varsom-plakatens 3.2.
Les mer: Advokat pva klient
mot Agderposten
Redaksjonens rett til å vinkle
I en artikkel om søstrene Katrine og Merete Berg-Hansens engasjement i en
nyåpnet bruktbutikk, omtalte Namdalsavisa samtidig skattetall, og at familien
Berg-Hansen topper skattelistene i Bindal. Denne koblingen var søstrene ikke
orientert om på forhånd. De forventet kun omtale av den nyåpnede butikken.
Utvalget oppfordret på generelt grunnlag mediene til å være
så tydelige som mulig om premissene, men landet likevel på at Namdalsavisa
måtte kunne gjøre en slik koblingen.
Utvalget viste til at det er redaksjonen
som avgjør hva som skal publiseres, og minnet om at skattetall er offentlig
tilgjengelig informasjon, som mediene må kunne omtale.
Les
mer: Merete og Katrine
Berg-Hansen mot Namdalsavisa
VG felt for vektervideo
VGTV publiserte et nyhetsinnslag fra fadderuka i Trondheim. Videoen
viste at flere vektere la en mann ned i bakken og holdt ham fast. Kilden som
filmet hendelsen, uttalte seg kritisk til vekternes opptreden.
PFU konkluderte med at klageren, som var en av vekterne,
skulle fått svare på beskyldninger om utilbørlig maktutøvelse. Redaksjonen
skulle gjort mer for å komme i kontakt med vekteren eller forsikret seg om at
han fikk en reell mulighet til å svare på beskyldningene via vekterselskapet.
Det ble brudd på VVPs 4.14, om samtidig imøtegåelse
Les mer: Geir Arne Torgersen
mot Verdens Gang
Sperrefrist klokka når?
Helgelendingen skrev at Mattilsynet hadde friskmeldt
Fustavassdraget for parasitten gyro. Problemet var bare at vedtaket ikke var
formelt vedtatt på publiseringstidspunktet, og at redaksjonen hadde avtalt med
tipseren om å vente på nettopp dette.
Avisen mente å ha forholdt seg til et avtalt klokkeslett, og
det var vanskelig for PFU å vite nøyaktig hva som var avtalt. PFU understreket imidlertid
at det er medienes ansvar å sørge for at premissene er
klargjort (VVP 3.3), og avtaler som gjøres med kilder, skal overholdes.
Kjernen
i avtalen mellom tipseren og avisen var at artikkelen ikke skulle publiseres
før Mattilsynets vedtak var klart. Det ble brudd på VVP 3.3.
Les mer: FUSAM SA mot
Helgelendingen
Utrop felt på tre punkter
Utrop omtalte påstander om at en barneskole i Ullensaker kommune hadde
segregert klasser basert på foreldres økonomi og etnisitet.
PFU konkluderte med at Utrop ikke viste tilstrekkelig hensyn
til barna, da avisen pekte på hvilken skole og hvilket trinn det gjaldt. Utrop
ga heller ikke tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse til rektor, og
siterte en kilde feil. Det ble fellelse på VVP 4.8, 4.14 og 3.7.
Les mer: Ullensaker kommune
mot Utrop
Omtale av samlivsbrudd
Avisa Oslo publiserte et intervju med en profilert person som hadde
fått et nytt verv. Der ble også intervjuobjektets skilsmisse et tema.
PFU konkluderte med at påstander som fremkom i forbindelse
med omtalen av samlivsbruddet brøt med kravene til opplysningskontroll og
eksmannens rett til samtidig imøtegåelse (VVP 3.2 og 4.14).
Les
mer: NN mot Avisa Oslo
