Ikke aktuelt for NJ å snu i utmeldelsen av IFJ

I slutten av januar ble journalistforbundene i Danmark, Island, Norge og Finland enige om å melde seg ut av den internasjonale journalistføderasjonen IFJ. Sverige har sagt at de har vurdert utmelding, men kjører prosessen i egen organisasjon.

Norsk Journalistlag har i en lang periode opplevd at bekymringer om åpenhet, innsyn og demokrati er blitt avfeid av IFJ, og dråpen kom da det russiske forbundet etablerte seg i okkuperte områder i Ukraina.

– Vi har oppnådd noe

Utmeldingsperioden er på seks måneder, og frem til 31. juli har NJ mulighet til å stoppe utmeldelsen. En revurdering av utmeldelsen er noe blant andre tidligere regionkontakt utland i NJ Frilans, Ragnar Skre, og nåværende regionkontakt Ole Morten Orset ønsker seg.

I et nylig åpent brev til NJ-leder Dag Idar Tryggestad uttrykker de bekymring for blant annet internasjonale pressekort, og de mener det er bedre å sitte ved forhandlingsbordet enn å «rope fra galleriet».

Leder for NJs internasjonale arbeid, Eva Stabell, sier til Journalisten at det nettopp er mangelen på forhandlingsposisjon som har vært problemet til de nordiske landene i IFJ.

– Vi sitter ikke ved forhandlingsbordet. Vi har prøvd siden 2010. Nå har vi gått til det ytterste i håp om at det får effekt, sier hun.

Stabell sier likevel at hun mener det kan være en idé å trekke utmeldelsen.

– Det er fordi jeg tror vi har oppnådd noe. Jeg tror ikke de tre andre nordiske landene kommer til å revurdere utmeldelsen, men kan kanskje melde seg inn igjen neste kongress, hvis det har skjedd endringer.

Hun mener det finnes mange gode fagforeningsbyggere i organisasjonen som er veldig viktige for blant annet prosjekter der NJ disponerer UD-midler.

– Jeg tror vi har skaket organisasjonen ganske kraftig. Sverige bestemte seg for å bli da IFJ fikk somla seg til å kaste ut russerne, etter et ekstraordinært møte. Hvis jeg fikk bestemme, ville jeg nok ha fortsatt i IFJ. Men jeg var for det vi bestemte 30. januar, og jeg håper på store endringer til neste kongress, sier Stabell.

Det er landsstyret som til slutt tar beslutningen om å eventuelt revurdere utmeldelsen.

Ikke aktuelt nå

NJ-leder Dag Idar Tryggestad sier til Journalisten at de er kjent med bekymringene frilanserne skriver om i det åpne brevet. NJ har hele tiden sagt at dersom det kommer signaler om vilje til endring, vil de være interessert i å være en del av et internasjonalt fellesskap, sier han.

– Men per nå er det ingenting som tilsier at vi vil gjøre om på beslutningen. Det kan skje mye før fristen, men det er ikke aktuelt å fremme landsstyresak nå, sier Tryggestad.

Han understreker at de jobber med avbøtende tiltak for de praktiske konsekvensene av utmeldelse sammen med de andre nordiske landene, blant annet pressekort.

– Vi har gira opp det internasjonale engasjementet, særlig for Ukraina og for russiske journalister som har rømt landet. Dette er arbeid som skjer uavhengig av IFJ. Og det er viktig å ha med seg at vi med full styrke forsetter det europeiske samarbeidet i EFJ.

– Døren alltid åpen

Tryggestad sier som Stabell at det er mange år siden nordiske journalister faktisk hadde plass ved et forhandlingsbord i IFJ, og at deres kandidater er blitt stemt ut og vekk helt siden 2010.

– Fra vår side er døren alltid åpen for reelle initiativ til endringsvilje. Så får vi se når tiden kommer, om det er forhold som tilsier at vi kan revurdere dette.

Per nå er det imidlertid ingen informasjon fra IFJ som tilsier at det er nok endringsvilje der til at NJ endrer sin beslutning, ifølge Tryggestad.

– Melder vi oss ut er det også mulig å melde seg inn igjen. Men vi må aldri komme dit at grunnlaget for vårt medlemskap er fordi det er bekvemt for våre egeninteresser. Den felles utmeldingen skal være en vekker og sette i gang initiativ for å få skuta på rett kjøl, avslutter han.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

LES OGSÅ:

TV 2 nominerte hele Ukraina-dekningen til Skup-prisen: – Klart det koster å dokumentere med egne øyne