I sorgen over kong Harald samler redaksjonene nasjonen – og lar de vanskelige spørsmålene vente.
Foto: Roger Aarli-Grøndalen
Kristin Skare OrgeretKristinSkare Orgeretprofessor Institutt for Journalistikk og Mediefag, OsloMet
Publisert
Lesetid: 1 min
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Annonse
Nasjonen er et forestilt fellesskap, skrev historikeren Benedict Anderson. Siden innbyggerne i en nasjon aldri vil møte eller kjenne alle de andre er det symbolene, ritualene og institusjonene som gjør den konkret og skaper fellesskap.
Kong Harald kjente vi. Han så oss. Han samlet oss i fellesskap. Han samler oss. I køen utenfor blomsterbutikken, under paraplyene, på fortauene i Hegdehaugsveien, og foran TV-skjermene der sendeflatene endres i sorg.
Etter litt mediefamling med verbformer, falske rykter og kleskoder det siste lange døgnet av kongens liv, er oppdraget mer avklart når dødsmeldingen kommer. Vi finner tilbake til leirbålfellesskapet med Harald Stanghelle og Kristi Marie Skrede som sobert selskap i allmennkringkasteren fra morgen til kveld.
Ordene fra talen i Slottsparken i 2016 er blitt del av nasjonaleposet vårt. Den rause og inkluderende kongen vår. Hele Norges far og bestefar. Kampen for Sonja og kjærligheten.
Utenlandske medier minner høylytt om Epstein-forbindelser og Høiby-rettssaken og tydeliggjør hvor det forestilte fellesskapets grenser går. Våre medier – vi – deler en uuttalt enighet: Dette er ikke tiden for det. Ikke nå.
Foto: Roger Aarli-Grøndalen
Vi deler bilder og hjertevarmende minner på digitale flater. Frankrikes president Macron deler kondolansehilsen på norsk og Tanzanias president Sami Suluhu Hassan deler kong Harald-minne på Instagram.
Byen er tom uten kongen og full av savn. Fra Ruter-skjermene lyser hjerter. Og der dukker Hjertekongen med ett opp på alle byens reklameplakater stram i uniform. V
i er enige om at det er folkekongen i boblejakken og gummistøvlene vi elsket aller høyest. Vi deler Trygve Haugs verbale portrett: «Kongen min kaster hodet tilbake og ler med tannkjøttet. Det er det ingen andre konger som gjør.»
Det treffer. Det holder.
Både for nordmenn som er rojalister som elsker kong Harald og for nordmenn som er monarkimotstandere som elsker kong Harald.Takk. Livslang gjerning. Kongen vår. Du var god.
Nylige artikler
– Vi må vere kritiske til Ukraina
KI-mentorene har rundet 60 redaksjoner: – Ofte er jobben å bremse
Er ebola-utbruddet bare en «afrikansk krisefortelling»?
NJ ut mot eInnsyn-råd
Venter på beskjed: – Det er trist
Mest leste artikler
Fikk to uker i jobben – så ble Altinget lagt ned
DN-legende tar hatten og går: – Helt kokos
Venter på beskjed: – Det er trist
Suvatne tar selvkritikk etter første Debatten-sending
Suvatnes forgjenger: – Aldri skjønt verdien av benkpress