I boka «Nyhetsverdier - om markedsorientering og journalistikk i ti norske aviser» har Allern blant annet en case-studie som gir svar på
hvilke saker, innenfor ulike nyhetsområder, som på samme dag ble dekket i de
to konkurrerende Bodøavisene, og hvor mange av dem som var felles for begge
aviser.
Resultatet av innholdsanalysen ble også vurdert i forhold til enkelte
eksperters oppfatninger om at lokal aviskonkurranse fører til journalistisk
konformitet.
Oppsiktsvekkende
Bodø har siden før krigen vært åsted for en av landets hardeste
aviskriger. Nordlandsposten var lenge størst opplagsmessig, men i 1989 passerte
Nordlands Framtid så vidt rivalen. Forskjellen i dag er ca 4.000 eksemplarer i
sistnevntes favør.
Innholdsanalysen av det samlede nyhetsutvalg i en konstruert uke er hentet
fra grovt sett ganske like aviser som konkurrerer på samme annonse- og
lesermarked. Og redaksjonelt er det enkelt å påvise fellestrekk med hensyn til
omfang og prioritering av ulike stoffgenre.
- Da virker det sannsynlig at mange av de konkrete nyhetssakene var de
samme?
- Det er en naturlig hypotese at innholdet i de to avisene, også når det
gjelder bestemte saker, må bli ganske likt. Men resultatet var faktisk så
oppsiktsvekkende at jeg måtte sjekke tallene flere ganger, sier Allern, som
forteller at også Bodø-avisenes egne lesere tok grundig feil.
På forhånd mente folk han spurte at minst halvparten av sakene måtte være
felles for de to avisene.
Bare åtte prosent
Men det viste seg nemlig at gjennomsnittlig bare åtte prosent av alle
nyhetene i de to avisene var fellessaker.
Av 58 ulike førstesideoppslag, undersaker og henvisninger inkludert, er bare
fire om samme sak. Antall innenriks/lokalnyhetsartikler var 633, av disse var
bare 44 felles. Innenfor sport var åtte prosent av sakene felles.
- Dette viser at allmenne nyhetsverdier gir rom for høyst forskjellige
konkrete prioriteringer. Det ekstreme resultatet kan også være et uttrykk for
at aviser i hard konkurranse bevisst velger ulike måter å profilere seg på,
mener Allern, som legger til at tendensen til å velge forskjellige nyheter
også gjelder byråstoffet.
Han mener undersøkelsen tilbakeviser hypotesen om at lokal konkurranse
nødvendigvis fører til at samme saker slås opp, men vil likevel ikke
generalisere.
- Det kan selvsagt tenkes konkurransesituasjoner der to aviser blir mer
like enn Bodøavisene er i dag, sier Allern.
Glimrende argument
IJ-forskeren tror også at årsaken til få fellessaker kan være at
avishverdagen består av langt færre hendelsesnyheter enn man kanskje skulle
tro.
- I det daglige handler det mer om planer, prosjekter, møter, innspill og
utspill, noe som gir rike muligheter for avisene til å være forskjellig. For
leserne betyr det et unikt nyhetstilfang, sier Allern, som påpeker at
forskjellene som avdekkes mellom alle avisene i undersøkelsen er et glimrende
argument for pressestøtten.
- Ulikhetene mellom avisene viser hvor viktig det er at det finnes flere
typer riksaviser og konkurrerende lokalaviser. De representerer ulike stemmer,
og når en type avis dør, da dør også det virkelighetsbildet den
representerer i det offentlige rom.
I boka bruker Allern analysematerialet til å drøfte en rekke andre
problemstillinger. Blant annet anklager om at det har foregått en generell
tabloidisering av stoffutvalget i norsk presse de siste åra. Mer om dette i
morgendagens papirutgave av Journalisten.
