Journalist vil bli ordfører

“Leiinga i Strandbuen misliker at ein av avisa sine journalistar stiller som ordførarkandidat. Det set lokalavisa i ein vanskeleg situasjon, både når det gjeld redaksjonell integritet og intern organisering”, skriver en frustrert ansvarlig redaktør og daglig leder Gaute Henriksen i Strandbuen, i en kommentarartikkel i egen avis fredag (ikke publisert på nett).

En temmelig unik sak i 2015, fastslår Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag.

[factbox:1-left]

På førsteplass

Bakgrunnen for redaktørens frustrasjon er at Strandbuens erfarne journalist Roar Larsen (51) er oppført på førsteplass på Arbeiderpartiets liste til høstens kommunevalg i Forsand kommune. Det skjedde på nominasjonsmøtet i desember.

Dermed er han Aps naturlige ordførerkandidat og følger i fotsporene til sin kone, som er varaordfører for Ap i dag. Larsen, som har hatt hjemkommunen som hovedarbeidsoppgave i redaksjonen, ba om betenkningstid i forhold til ordførervervet. Fristen for å innlevere valglistene går ikke ut før 31. mars.

Men da Strandbuen aktet å skrive om saken i forrige uke måtte han bestemme seg raskt. Larsen avgjorde at han tar utfordringen og stiller opp i kampen om ordførervervet. Dermed er det slutt på å skrive om viktige politiske temaer.

25 år

Larsen har dekket politikken i Forsand, en liten kommune med 1.250 innbyggere og Preikestolen som den suverene turistattraksjonen, i 25 år. Valget hans skaper betydelige problemer for Strandbuen, fastslår redaktør Henriksen. Han forteller at ledelsen har forsøkt å overtale Larsen og håpet på at han bestemte seg for ikke å stå på Ap-lista til kommunevalget i september.

[factbox:2-right]

“Men Strandbuen kan ikkje nekta han det. Før i tida var det ikkje uvanleg at journalistar engasjerte seg i politikken ved å la seg føra opp på partilister og veksla mellom å vera politikar og journalist. I dag er det svært uvanleg. Når journalisten attpåtil er ordførarkandidat blir situasjonen ekstra problematisk for ei lita lokalavis”, konstaterer redaktøren.

Han viser blant annet til Vær Varsom-plakatens punkter 2.2 og 2.3 (se faktaramme) om å ikke påta seg verv som kan skape interessekonflikter.

Andre må trå til

Strandbuen har fem skrivende journalister.

“Arbeidet i redaksjonen vil bli prega av dette, og andre journalistar i avisa kan få større arbeidsbelastning når ein av journalistane ikkje lenger kan gjera dei oppgåvane han tidlegare har hatt.”, skriver Henriksen.

Strandbuen har søkt råd hos både Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening. Tilbakemeldingene har vært at slik problemstilling er høyst uvanlig i 2015.

Gaute Henriksen, publisher i Strandbuen. Foto: Strandbuen

– I dag er det ofte slik at journalistene selv ser den koplingen og de problemene det kan medføre, både direkte og indirekte, og at de selv tar konsekvensene av det. Vi har fått råd om å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen. Det står ingenting i vårt arbeidsreglement at man ikke kan engasjere seg i politikken. Det finnes aviser som har slike regler, men vi har det altså ikke, sier Henriksen til Journalisten.

Han ser for seg at det blir en vanskelig grenseoppgang å forhindre at Larsen får jobbe med saker som kan medføre problemer med hans egen og Strandbuens troverdighet.

[quote:1-left]

Blir sentral politiker

– Kunne saken vært løst ved at Larsen søkte permisjon fra avisa?

– Det kan være en løsning. Vi har så vidt vært innom temaet. Saken vil jo delvis løse seg hvis han blir ordfører, men det er slett ikke sikkert. Vi risikerer uansett at han blir en sentral politiker, for eksempel i formannskapet i Forsand, de neste fire årene. Det vil gjøre det vanskelig for avisa.

Henriksen sier til Journalisten at det uansett hadde vært en fordel om Larsen hadde permisjon under valgkampen.

Roar Larsen ønsker ikke å bruke arbeidstiden til å snakke med Journalisten om sitt politiske engasjement, men går med på å la seg intervjue i lunsjpausen.

– Vi må være ryddige, vet du.

[quote:2-right]

– Hva var viktigst for deg da du bestemte deg for å bli ordførerkandidat?

– Det er et vanskelig spørsmål. Det var jo kjekt å bli spurt. Det er mange viktige ting som skjer i kommunen. Jeg mener selv at jeg har mye å bidra med og håper at velgerne er enige i det.

De siste årene har 51-åringen tilpasset journalistikken sin som følge av konas verv som varaordfører.

– Jeg har i noen grad dekket saker løpende på et tidlig stadium, men ikke den politiske behandlingen av saker som er knyttet til politiske organer der hun sitter. Jeg har heller ikke dekket møter der hun har deltatt.

Redaktøren bestemmer

– Hvordan ser du for deg å jobbe journalistisk nå når du er ordførerkandidat, noe som altså medfører at du ikke kan skrive om viktige saker i lokalmiljøet?

[quote:3-left]

– Vi må forholde oss 100 prosent til reglene i Vær Varsom-plakaten. Det er ikke noe problem i det hele tatt. Det er redaktøren som bestemmer, og nå er jeg satt til å dekke andre ting. I dag skriver jeg for eksempel om en håndballskole. Til helgen var jeg på en håndballkamp og jeg dekker også andre aktiviteter for ungdom. Vi får se hvordan vi greier det.

– Har du vurdert å søke permisjon fra journalistjobben i Strandbuen?

– Jeg har ikke tenkt så langt. Blir jeg ordfører så vil det jo løse seg.  Men jeg synes jo det er litt trist at jeg ikke får intervjue andre ordførerkandidater i valgkampen. Det har alltid vært kjekt, ler Larsen.

NJ: Helt spesielt

Lederen av Norsk Journalistlag, Thomas Spence, sier til Journalisten at han ikke har vært borti en liknende sak.

[quote:4-right]

– Det er ikke forbudt ved lov for en journalist å være medlem av et politisk parti, stille til oppdrag for partiet og ytre seg politisk. Men både journalister og redaktører er bundet av Vær Varsom-plakaten. I dette tilfellet er det lett å se at saken skaper utfordringer i forhold til punktene 2.2 og 2.3. Dette er både journalist og redaktør forpliktet til å vurdere. Det er redaktørens overordnede ansvar å finne en løsning, sier Spence.

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, sier at det nå er relativt sjelden NR får denne typen saker på bordet.

– Det var mer vanlig at redaktører satt i verv og styrer på 60- og 70-tallet. Det ble gradvis slutt på slike forhold utover på 80-tallet.

Jensen slår fast at en redaktør ikke kan nekte en journalist å ytre seg politisk eller stå på en liste. Er slikt forbud ville etter NRs oppfatning også være  tvilsomt selv om det var nedfelt i en arbeidsinstruks.

– Poenget her er hvordan redaksjonen takler en slik situasjon journalistisk,  i forhold til Vær Varsom-plakaten. Det er opplagt at en journalist som står på en politisk liste ikke kan jobbe med politiske saker, sier Jensen.