Svikter mediene sitt ansvar under et pågående folkemord?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.

Siden Nordiske Mediedager i Bergen ikke har satt det pågående folkemordet eller drapene på over 200 journalister i Gaza på årets program, inviterer Palestinakomiteen i byen mediefolk til en diskusjon om mediedekningen av Israels krig i Gaza. 

Men det har vist seg svært vanskelig å få noen med redaktøransvar til å stille opp til en samtale.

Bombet til ruiner

Omkring 70 prosent av Gaza er bombet til ruiner, kanskje så mye som 300.000 palestinere kan være drept, og i to måneder har Israel blokkert all nødhjelp inn i Gaza for å sulte dem ut. 

Allikevel vegrer mediene seg for å ta ordet folkemord i sin munn, noen har til og med redaksjonelle retningslinjer mot å bruke det. Til og med ordet apartheid brukes nesten aldri om regimet, til tross for at den internasjonale domstolen har konkludert med at Israel er skyldig i dette.

Hva er egentlig medienes ansvar når det pågår et folkemord? Dette er spørsmålene vi inviterer til å diskutere torsdag 8. mai. 

Merkelig nok vil ingen redaktør eller utenriksredaktør stille opp til debatt, og Norske Mediedager har heller ingenting om det som sannsynligvis er et pågående folkemord på programmet. 

Denne unnvikenheten er spesiell all den tid Israel har drept over 200 palestinske journalister siden 8. oktober 2023. Israels målrettede jakt på dem som formidler de mange folkerettsstridige handlingene deres fra bakken, er jo hovedårsaken til at 2024 var det dødeligste året for journalister verden over. Bare det i seg selv fortjener vel debatt og omtale?

Styre narrativet

Eksemplene på at mediene lar Israel styre narrativet er mange. Siden Hamas’ angrep 7. oktober 2023 har israelske myndigheter blitt tatt i å spre løgner, slik som påstandene om 40 halshugde babyer, systematisk massevoldtekt og Hamas-baser på sykehus, løgner som ofte har blitt formidlet uten forbehold i norske medier, og som ikke har blitt tilbakevist senere. 

Både i USA og Storbritannia har det kommet lekkasjer om redaksjonelle linjer som presser journalistene til å videreformidle Israels narrativ framfor å formidle sannheten.

Allikevel fortsetter mediene ukritisk å bruke den israelske hærens forklaringer i nyhetene. Ett unntak var den nylige massakren av 15 nødhjelpsarbeidere, fordi innholdet på en av de dreptes kroppskamera var et sjeldent, ugjendrivelig bevis. De palestinske motstandsgruppene blir derimot aldri brukt som nyhetskilder.

Knapt omtalt

Mens israelere i palestinsk fangenskap får bred omtale som gisler, omtales de tusenvis av palestinere som sitter på «administrativ forvaring» uten tiltale eller dom svært sjelden, og aldri som det de er – gisler. Rapportene om omfattende tortur mot palestinske fanger blir knapt omtalt. 

Det samme gjelder Hannibaldirektivet, som daværende forsvarsminister Yoav Galant har innrømmet at Israel iverksatte 7. oktober. En ordre om å drepe både gisseltakere og gisler, som betød at et ukjent, men betydelig antall israelere ble drept av sine egne. 

Vi vet ikke mye om også norske mediehus har lignende redaksjonelle linjer som BBC, men det er blitt stilt spørsmål om NRK har en redaksjonell linje på å bestride folkemord-begrepet. Det er i så fall en redaksjonell beslutning som er spesiell med tanke på hvor mange folkemord-eksperter og uavhengige organisasjoner som konkluderer med at det er et pågående folkemord. 

Her avslører også mediene svikt i prinsipielle standarder ved å følge Israels interesser i å ikke bruke folkemord-begrepet. Noe som blir ekstra tydelig all den tid alle norske medier på en god og tydelig måte kalte Russlands fullskalainvasjon på Ukraina for krigshandlinger. 

Da forklarte mediene hele tiden at de nektet å følge russisk propaganda med å kalle handlingene for militære spesialoperasjoner.

Har handlingsplikt

Desto mer alvorlig er det å ikke bruke folkemord-begrepet siden Den internasjonale domstolen med sine kjennelser har aktivert en handlingsplikt også for tredjeparter om å forhindre at Israel får begått folkemord. Hvordan forholder mediene seg til denne handlingsplikten?

Alvoret i situasjonen gjør det ekstra trist at ingen redaktør eller utenriksredaktør finner anledning til å møte oss til debatt. 

Hvorfor norske medier i så stor grad ukritisk videreformidler israelsk propaganda kan vi bare spekulere i. Sannsynligvis har det noe med at Israel som står for de massive folkerettsbruddene og forbrytelsene mot menneskeheten har USA, Norges viktigste sikkerhetsgarantist, som nærmeste alliert og støttespiller.

Sannsynligvis har også dehumaniseringen og rasismen mot palestinere, fordommene mot dem som voldelige og mindreverdige som er så utbredt i Norge og mange andre vestlige land, også noe å si. 

Her burde de med redaksjonelt ansvar kjent sin besøkelsestid og møtt opp for å forklare de redaksjonelle vurderingene og opplyst oss om hvordan de forvalter sitt samfunnsansvar.