Når frykt og håp kombineres i oppsummeringer av nyhetssaker om klima, påvirker det leserne, finner doktorgradsstudent Jeng Jia-Hua hos SFI Mediafutures ved Universitetet i Bergen.
Foto: UiB
Kunstig intelligens
Norsk studie: KI-genererte nyhets-oppsummeringer traff leserne dypere
Fant tydelige tegn på at «emosjonell omformulering» i klimadekning kan føre til økt engasjement. Og forskeren bak tror funnene kan være overførbare til andre temaer.
Funnene stammer fra en studie utført av forskere ved forskningssenteret SFI MediaFutures ved Universitetet i Bergen. Senteret har, som flere medievirksomheter, base i Media City Bergen.
I løpet av arbeidet med studien, ledet av doktorgradsstudent Jeng Jia-Hua, har 300 deltakere i USA fått lese artikler med miljøtema. Forskerne
ønsket å finne ut om den emosjonelle tonen i nyhetsoppsummeringer kunne påvirke
hvordan folk reagerer på miljørelatert informasjon.
Deltakere fikk lese artikler med tre ulike emosjonelle
innramminger: kun frykt, nøytral, og en kombinasjon av frykt og håp. Noen av
oppsummeringene ble generert av GPT-modeller, mens andre kom fra vanlige
forhåndsvisninger.
Ser effekt når frykt og håp kombineres
Og resultatene var tydelige, ifølge pressemelding om studien:
Deltakere som leste
oppsummeringer med både frykt og håp – spesielt de som var generert av GPT – hadde
betydelig større sannsynlighet for å rapportere «intensjoner om å engasjere seg
i miljøvennlig atferd», oppsummerer forskningssenteret.
«Frykt
alene fanget oppmerksomheten, men etterlot ofte leseren med en følelse av
maktesløshet. Når håp ble lagt til, skapte det en opplevelse av muligheter og
personlig handlekraft. Sammen formidlet de et budskap som ikke bare var
presserende, men også handlingsorientert», skriver de.
– Kan bidra til å motivere
Og de KI-genererte oppsummeringene var altså mest virkningsfulle, ifølge studien:
«De formidlet nyanser,
bar preg av emosjonell tone, og traff leserne dypere. Når de ble kombinert med
emosjonell innramming, viste de seg å være spesielt gode til å fremme
refleksjon og handling», oppsummerer SFI Mediafutures.
Et noe overraskende funn er at emosjonell innramming og oppsummering generert av GPT ikke vesentlig påvirker hvilke nyhetssaker deltakerne valgte å lese, selv om de altså økte miljøvennlige intensjoner etter lesingen, skriver Jeng Jia-Hua i en e-post til Journalisten.
– Kan funnene om GPT-oppsummeringene være overførbare til andre journalistiske temaer enn klima?
– Ja, vi tror funnene har potensial til å være overførbare til andre journalistiske temaer, særlig de som involverer kontroversielle saker. GPT-genererte oppsummeringer, i kombinasjon med emosjonell innramming, («frykt-håp»), kan bidra til å motivere lesere og øke viljen til samfunnsnyttige tiltak, skriver doktogradsstudenten.
Forskningssenteret har publisert artikkelen om studien «The role of GPT as an adaptive technology in climate change
journalism» (PDF) på nettsidene sine.