Diskuterte «artikkelens død» på KI-konferanse: – Må tenke nytt om den journalistiske prosessen
– Det er ikke sikkert hele prosessen skal skrus inn mot tittel, ingress, brødtekst og faktaboks, varsler VG-sjef Gard Steiro om fremtidens journalistikk.
På podiet i København var ordbruken hard. Men: – Jeg har ingenting imot artikkelen personlig, bedyrer Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG.
Foto: Marte Vike Arnesen
– Jeg tror ikke folk rundt i redaksjonene virkelig forstår hvor fundamental endringen for breaking og nyhetene vi lager i dag, kommer til å bli, sa Steiro fra podiet under konferansen Nordic AI in Media Summit i København i forrige uke.
Både i en egen sesjon og i en panelsamtale med andre redaktører diskuterte VGs ansvarlige redaktør medieendringene som følger av både kunstig intelligens og endrede brukervaner.
Og det var under panelsamtalen at dialogen skled i retning av noe lignende mafiaprat om henrettelse av det kjente og kjære, og trygge, artikkelformatet.
– Vi burde ha drept den for flere år siden. Den er et problem for oss, sa Steiro selv.
Süddeutsche Zeitung-redaktør Fabian Heckenberger fulgte tilsynelatende uberørt opp med å si at døden kanskje allerede har inntruffet.
– En stor, tekstbasert sak fra reportasjereise til Ukraina er noe brukerne våre forventer. Debattinnlegg og kommentarer også. Men nyhetsartikkelen er kanskje allerede død. Kanskje dør den neste år, sa tyskeren.
– Skal ha tradisjonelle artikler
Før du leser videre, og kanskje særlig hvis du selv er ansatt i VG, kan det bemerkes at Steiro veldig gjerne understreker at konteksten for uttalelsene var nettopp en konferanse om mediebransjen i møte med et mer KI-drevet informasjonssamfunn.
De siterte artikkel-drapstruslene falt midt i det Steiro selv kaller en teknologisk-filosofisk diskusjon.
– Jeg har ingenting imot artikkelen personlig, og det er det veldig mange lesere som heller ikke har. Utgangspunktet for diskusjonen er hvordan vi skal strukturere informasjon og journalistikk i framtiden, og tenke nytt om den journalistiske prosessen. Der har nok mediebransjen stått litt stille, sier Steiro når Journalisten ber ham utdype.
Det handler om å bevege seg mot en ny måte å tenke på når man går i gang med arbeidet som skal ende med et journalistisk produkt:
– Det er ikke artikkelen som format som er utfordringen, men måten vi strukturerer arbeidsprosessen og formidlingen på. VG kommer sikkert til å presentere tradisjonelle artikler gjennom hele min levetid, men det er ikke sikkert at hele den journalistiske prosessen fremdeles skal være skrudd inn mot tittel, ingress, brødtekst og faktaboks, sier Steiro.
Automatisert nyhetsdekning?
Et annet tema i København var KI-inntogets påvirkning på tradisjonell breaking- og nyhetsdekning.
På podiet viste Steiro fram et sitat fra en anonym annen medieleder, om at «nyheter og breaking vil være automatisert innen de neste seks månedene».
Selv tror Steiro på en litt annen tidslinje.
– Jeg er også usikker på om all breaking-dekning kommer til å bli automatisert, men jeg tror deler av arbeidet blir det, ja, legger han til overfor Journalisten.
Tror på renessanse
Selve poenget er neste del av den anonyme brannfakkelen, mener Steiro. Der tas det til orde for at kompetansen som kommer til å trenges er til «high-value add journalism»: Analyser, kommentarstoff, undersøkende og utenriksjournalistikk.
Det er dette han bruker mest tid til å tenke på, sier VG-sjefen:
– Hvis informasjonssamfunnet endrer seg slik at mennesker begynner å oppsøke informasjon på andre måter enn tidligere, og mye av det som i dag er medienes «bread and butter» bare finnes overalt, hva slags journalistikk er det vi skal satse på, videreutvikle og skille oss ut med?
I sin egen sesjon på KI-toppmøtet sa Steiro at han tror KI kan bety en renessanse for klassisk journalistikk:
– Å komme seg ut, granske, møte folk. Dette er ting generativ KI ikke kan gjøre.
Et fokus, for mediebedrifter og andre, må være å peke ut hva som kan være et unikt salgsargument i fremtiden, mener Steiro, som sa fra podiet:
– Alle mediebedrifter må finne ut hva de gjør som ikke kan kopieres, som gir verdi til brukerne, og flytte ressurser til den delen av journalistikken. Raskt.
