Julefilmer for journalister: Lei av nisser, marsipan og forutsigbare romanser?

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Denne jula krever det minimalt med innsats for å se interessante filmer og serier om og med journalister i hovedrollene – både fiksjon og dokumentarer. 

Selv gleder jeg meg spesielt til nummer én og to på lista, rett og slett fordi jeg har sett alle de andre. 

1. «Cover-Up»

Hva er det? En ny dokumentar om gravelegenden Seymour Hersh, fra regissørene Laura Poitras og Mark Obenhavs. Førstnevnte fikk Oscar for sin dokumentar om Edward Snowden («Citizenfour»). Filmen har premiere 2. juledag. Plottet: Vi følger Hersh gjennom hans karriere, fra My Lai-massakren i Vietnam til avsløringene om tortur i Abu Ghraib-fengslet. Ifølge de som har sett filmen, streifer man også innom noen av Hershs feilskjær, blant annet Nord Stream-sprengningen, der han hevdet at Norge var involvert (artikkelen til Hersh ble faktasjekket av Faktisk.no og hyllet av Document.no). Se den for: På sitt beste en mesterklasse i kildebehandling og gravemetodikk, ifølge kritikerne – og et nærbilde av mannen som tidligere president Richard Nixon omtalte slik: «The son of a bitch is a son of a bitch, but he's usually right.» Veien videre: Hershs egne memoarer, «Reporter» og biografien «Seymour Hersh Scoop Artist», skrevet av Robert Miraldi. Hvor: Netflix.

2. «The Lowdown»

Hva er det? En moderne neo-noir dramaserie om en borgerjournalist. Plottet: Vi møter eksentriske Lee Raybon (spilt av Ethan Hawke), som er besatt av å avdekke lokale korrupsjonssaker og skjulte maktspill. Manuset er løst inspirert av historikeren Lee Roy Chapman, som gravde frem sannheten om rasemassakren i Tulsa i 1921. Dommen: Serien er hyllet for sin unike stil, tøffe noir-stemning og Hawkes engasjerende portrett av en citizen journalist som kjemper for sannheten. Den viser oss også en verden der folk flest får nyheter fra andre kilder enn tradisjonell journalistikk, skriver kritikerne. Se den for: En fiksjonell, men brennaktuell, diskusjon om hvem som definerer sannheten i dag, og for å se Hawke i storform som kompromissløs (og ofte selvdestruktiv) sannhetssøker. Hvor: Disney+.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

3. «The New Yorker at 100»

Hva er det? Dokumentar om det ikoniske magasinet som feirer 100 år. Filmen hadde premiere i starten av desember. Plottet: Regissør Marshall Curry har fått eksklusiv tilgang til redaksjonen. Vi får se hvordan jubileumsutgaven lages – fra faktasjekker­avdelingen (som er legendarisk) til de berømte vitsetegningene (som jeg veldig ofte ikke forstår). Vi er også innom dekningen av det forrige presidentvalget. Dommen: En kjærlighetserklæring til slow journalism. Anmelderne mener den kanskje er litt for selvgratulerende, men for oss som elsker journalistikk som går bak nyhetsbildet, er dette rett og slett vakkert. Dog litt mange kjendiser som skal fortelle hvor viktig bladet er. Høydepunkt: Å se redaktør David Remnick i aksjon, og få et innblikk i en redaksjon som fortsatt prioriterer kvalitet over alt annet. Veien videre: Boka «Genius in Disguise: Harold Ross of the New Yorker», skrevet av Thomas Kunkel, om mannen som grunnla bladet for 100 år siden. Hvor: Netflix.

4. «The Stringer»

Hva er det? En dokumentar som stiller spørsmål ved en av fotohistoriens mest kjente bilder. Plottet: Husker du bildet av «Napalm-jenta» fra Vietnamkrigen? Denne filmen utfordrer den etablerte sannheten om hvem som egentlig tok bildet. Var det Associated Press-fotografen Nick Ut – eller en ukjent stringer? Dommen: Kontroversiell. Filmen har fått mye kritikk. Associated Press har gått gjennom anklagene, og landet på at bildet ble tatt av Ut. Norsk-brasilianske André Liohn, som selv har erfaring som fotograf i krigssoner, er en av dem som er kritisk til filmen, noe han blant annet har skrevet om her. Samtidig reiser den viktige debatter om kreditering, frilansere i krigssoner og hvem som eier historien. Se den hvis: Du er interessert i fotojournalistikk og etikkens gråsoner. Hvor: Netflix.

5. «The Paper» 

Hva er det? Greg Daniels (mannen bak amerikanske «The Office») er tilbake med en spinoff satt til en døende lokalavis i Midtvesten. Plottet: Tenk «The Office», men bytt ut papirsalg med klikkjag og nedskjæringer. Vi møter en redaksjon som prøver å overleve i en tid der ingen vil betale for nyheter. Dommen: Det er kleint, det er morsomt og det gjør tidvis vondt å se på hvor desperat kampen om overlevelse er. Mangler: Noen kritikere mener den lener seg litt for mye på den gamle «The Office-oppskriften», men avisens kyniske nyhetssjef, spilt av Sabrina Impacciatore (kjent fra sesong to av «The White Lotus») er verdt abonnements­prisen alene. Egen erfaring: Da originalutgaven av «The Office», med Ricky Gervais i hovedrollen, hadde premiere i 2001, stresset konseptet meg. Jeg følte at egen arbeidsplass (jeg jobbet ikke i Journalisten) hadde for mange likheter med det som ble vist på skjermen. Hvor: SkyShowtime.

6. «The Hack»

Hva er det? Britisk dramaserie om telefonhacking-skandalen som blant annet førte til at tabloiden News of the World ble lagt ned – og The Guardians rolle i å avsløre de ulovlige arbeidsmetodene. Plottet: Vi følger journalisten Nick Davies, som ruller opp skandalen for The Guardian. Dommen: Solid britisk drama. Den får skryt for å ikke fremstille saken som svart/hvitt, men vise presset journalistene levde under. Litt overraskende er det hvordan Davies – spilt av David Tennant – bryter «den fjerde veggen» og snakker til seerne. Men det fungerer, stort sett. Verdt å vite: Tennant fikk selv sin telefonsvarer hacket av journalister. Pussighet: The Guardian-redaktør Alan Rusbridger spilles av Toby Jones. Mens Rusbridger rent fysisk er en ganske stor mann, er Jones det motsatte. Likevel, utstyrt med samme type briller som Rusbridger, ligner han likevel på ham. Veien videre: Serien bygger delvis på Nick Davies' bok «Hack Attack. The Full Story of the Phone Hacking Scandal». Hvor: NRK TV.

7. «2000 Meters to Adriivka»

Hva er det? En kort, intens dokumentar fra krigen i Ukraina, signert den prisvinnende AP-fotografen Mstyslav Tsjernov, som også laget den fantastiske filmen «20 Days in Mariupol». Plottet: Vi blir med helt frem til frontlinjen. Dette er ikke en polert analyse, men en rå og brutal skildring av krigens virkelighet, sett gjennom linsen til en av verdens beste krigsfotografer. Dommen: Det er vondt, rystende og essensielt. Kritikerne (og kollegaer) hyller den for å vise det nyhetsklippene ofte klipper bort. Hvorfor se: For å bli minnet på journalistikkens ytterste konsekvens og kanskje viktigste oppdrag: Å være øyevitne. Filmen handler ikke om journalistikk, men fordi journalisten er så tett på handlingene, blir han indirekte en aktør. Hvor: VGTV.

8. «Armed Only With a Camera: The Life and Death of Brent Renaud»

Hva er det? En dypt personlig portrettfilm, som minnes en kollega og bror drept på oppdrag i Ukraina. Plottet: Brent Renaud, en høyt respektert frilansjournalist og filmskaper, ble skutt og drept i mars 2022. Han var den første utenlandske journalisten som mistet livet etter Russlands fullskala invasjon. Filmen er laget av hans bror og mangeårige samarbeidspartner, Craig Renaud. Den bruker Brents private arkiver og upublisert materiale fra oppdragene hans (fra Irak og Afghanistan til Sør-Amerika) for å fortelle historien. Dommen: En hjerteskjærende og rørende hyllest som unngår å romantisere krigsjournalistikk, men heller viser dens enorme, personlige kostnad. Mangler: Den er altfor kort. 37 minutter er ikke nok. Hvor: HBO Max.

9. «Love+War» 

Hva er det? Vi følger den Pulitzer-vinnende fotojournalisten Lynsey Addario ute på oppdrag og hjemme med familien. Plottet: Filmen skildrer Addarios karriere, som i over to tiår har tatt henne til verdens mest intense konfliktsoner (blant annet Ukraina, Libya og Irak), og utfordringene ved å operere i en mannsdominert bransje. Dokumentarens kjerne ligger i den konstante dragkampen mellom hennes urokkelige kall til å rapportere fra frontlinjen – en jobb der hun er blitt kidnappet to ganger – og de krevende forpliktelsene hun har som mor og partner hjemme. Dommen: Rørende og nervepirrende. Filmen stiller et viktig spørsmål som sjelden rettes mot mannlige krigsfotografer: Hva er prisen for å være øyenvitne til historien, og er det mulig å balansere dette livet med en barn og familie? Se den for: Et ærlig innblikk i den mentale og logistiske prisen krigsjournalistikk innebærer. Veien videre: Addarios memoarer «It's What I Do - A Photographer's Life of Love and War». Hvor: National Geographic/Disney+.

En film å glede seg til:

«The Six Billion Dollar Man» 

Hva er det? En dokumentarfilm av den prisvinnende regissøren Eugene Jarecki. Vi følger Julian Assanges saga fra han søkte asyl i Ecuadors ambassade til hans løslatelse i 2024. Plottet: Filmen er ifølge dem som har sett den strukturert som en høyteknologisk, internasjonal thriller og bruker store mengder usett arkivmateriale, inkludert overvåkningsbilder fra ambassaden, for å belyse saken. Filmen vant flere priser ved premieren i Cannes i år. Se den for: En inngående og ufiltrert gjennomgang av Assange-saken. Hvor: Filmen har kinopremiere i flere land nå i desember. Dog ikke i Norge. Det er heller ikke klart hvilken strømmekanal den eventuelt vil dukke opp på.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Når ulempen ikke lenger er en ulempe, er det ingen ulempe at Medietilsynet har funnet en ny