Kast idiotene ut

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

På Nordiske Mediedager denne uken beskriver VGs sportssjef Frode Buanes en utfordring som neppe er sjokkerer noen, men som likevel er helt sinnsykt å høre om: kvinner takker oftere nei til å stille i studio fordi de får langt mer hatefulle kommentarer enn mannlige kolleger. 

Samme dag publiserte Aftenposten Ken Andre Ottesen sin rystende reaksjon etter å ha lest all møkke som haglet i kommentarfeltet under en sak om AUF-leder Gaute Skjervø. Nå er det på tide med en ryddejobb.

Jeg har venner som driver festival. Som alle festivaler har de i perioder hatt gjester som møter opp av helt andre grunner enn musikk og hyggen. De forringer opplevelsen for alle andre. Ofte er de gjengangere. 

Løsningen ble kontant: Kast dem ut, og gi beskjed om at de ikke er velkomne tilbake noen gang. Når de likevel dukket opp, var det et kontant «nei» og refundert billett på stedet. Etter den vanlige krangelen gav de opp.

Kommentarfelt kan også røktes.

Fredrik Mellem i Europabevegelsen har fortalt hvordan de har blokkerte et par tusen brukere fra å følge, se og kommentere organisasjonens Facebook-side. De verste trollene er ikke så mange, men til gjengjeld er de svært aktive på sosiale medier til alle døgnets tider. 

De er drøye og gjengangerne som provoserer, eskalerer og driver andre bort. Vi vet alle hvem de er. Da ryddejobben først var gjort ble stemningen en helt annen.

Fjerning av et lite antall kan bedre klimaet dramatisk.

Ikke varsle. Ikke diskuter. Ikke gi gjentatte sjanser til den som truer eller trakasserer. Blokker. Det er ikke meningssensur — det er det samme som å be en bråkmaker forlate et debattmøte. En privat Facebook-side er ikke offentlig grunn. Å utestenge er ikke en uforholdsmessig reaksjon. Det er en minimumsreaksjon.

Det er ikke alltid verdt å bruke tid på moderering av enkeltstående kommentarer. Men når grensen åpenbart er tråkket over, er handlingen enkel: kast idiotene ut.