Røyk og flammer stiger opp fra en bygning som er truffet av en israelsk rakett. Ifølge nyhetsbyrået AP tilhørte bygningen et medlem av gruppen Islamsk hellig krig.

DEBATT:

Kjære redaktør og journalist, gi oss virkeligheten i Gaza slik dere gir oss den i Ukraina

Ikke gi etter for presset om å skape balanse i det ubalanserte.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Norske medier omtaler Israels 75 år lange blodige okkupasjon av Palestina konsekvent for en «konflikt». Situasjonen beskrives som en konflikt frikoplet fra Folkeretten. Vi får inntrykk av to uenige men likestilte parter som skyter på hverandre og ikke klarer å bli enige om «omstridte» landområder.

«Konflikt» gir oss inntrykk av at vi må forholde oss balansert likeverdig til begge parter, og gi et nøytralt bilde av situasjonen den okkuperte og beleirete palestinske befolkningen lever under.

I krig er kampen om fortellingen, narrative, avgjørende. Hvem eier sannheten? Hvem er offer og hvem er overgriper?

Etter Russlands brutale invasjon og okkupasjon av deler av Ukraina har det ikke vært noen tvil om hvilket narrativ norske mediert, politiske parti og nasjonalt lederskap har valgt.

Ikke «konflikt», men «okkupasjon», ikke avventende «nøytral», men klart moralsk og politisk partisk, for de okkuperte og deres rettferdige motstandskamp, mot okkupanten. Selvsagt! Men er ikke staten Israel også en brutal, militær okkupasjonsmakt og har ikke palestinerne også rett til selvforsvar, også væpnet motstandskamp, mot «sin» okkupanten?

Ord er viktige

Når vi ikke selv er på bakken som øyenvitner må vi stole på medias fremstilling av virkeligheten. Vi tror på NRK og andre nasjonale mediers formidling av virkeligheten. Men kan vi stole på dekningen av okkupasjonen av Palestina og palestinernes rettmessige motstandskamp?

Norske journalister har siden starten av Russlands angrepskrig drevet aktiv og viktig kritisk journalistikk rettet mot den aggressive part som okkuperer og invaderer. Bra!

Israels okkupasjon av Palestina møtes derimot med en annerledes tilbakeholdende dekning. Enten bortimot ingen dekning, som siste ukes bombing av Gaza, eller at journalistene trør svært varsomt.

Er det frykt for å kritisere staten Israel? Bli anklaget for antisemittisme? Støtte til terror? Eller er det en ubehagelig realitet at etnisitet og hudfarge spiller inn på prioritetene? Hvor ble det av redaktøransvar og den «frie pressen»? De modige journalistene? Flere norske journalister som har dekket okkupasjonen av Palestina har fortalt meg at det er utmattende og vanskelig å fremstille virkeligheten for så å bli anklaget for ‘ensidig dekning’.

Det er ikke journalistens oppgave å balansere en ubalansert virkelighet, men å beskrive den – faktisk og nøyaktig.

Israels okkupasjon av Palestina er ikke en «tosidig konflikt». Det er en illegal, militær, voldelig og koloniserende okkupasjon i strid med internasjonal lov og rett. I 75 år har staten Israel hatt blankofullmakt støttet av vestlige regjeringer med USA i spissen til å herje fritt med ekspansjon, kolonisering, blokade, plyndring, rasering av palestinske hjem, endeløse militære angrep, fengsling av palestinske barn, og ikke minst med de utallige militære angrepene som har kostet så mange palestinske liv – og lemmer.

Raketter skytes fra Gaza og inn i Israel.

David mot Goliat

For dette er ikke en «konflikt», men en av verdens mektigste militærmaktene mot et okkupert og fragmentert folk uten felles forsvar, uten grunnleggende menneskerettigheter, uten rett til eget land. Å kalle okkupasjonen og den aggressive koloniseringspolitikken en konflikt er historieløst, feigt og uredelig.

Ukraina hylles – med rette. Vi støtter daglig deres motstand mot brutal russisk okkupasjon med våpen og storpolitisk støtte, klær og droner, penger og medisinsk utstyr. Flagget deres vaier overalt i offentlige rom. De støttes av de store mediehusene. Uendelig solidaritet.

Palestina beskyldes derimot for terror når de forsvarer seg. Deres motstandskamp mistenkeliggjøres og deres fotsoldater omtales som «islamister», «jihadister» og «terrorister» i et ekko av okkupantens egen språkbruk. Maktas narrativ.

Nå teppebombes Gaza igjen etter at Israel valgte å bryte den skjøre våpenhvilen da de likvidere fem militære ledere for den palestinske motstandskampen. Likvidert mens de sov, og de drepte ikke bare dem, også familiene der de sov sammen, kvinner og barn. I strid med folkerettens krav om beskyttelse av sivile og proporsjonalitet i angrep.

De siste døgns voldsomme israelske bombing har – i skrivende stund - kostet 33 palestinere livet, 190 er såret, nær halvparten sivile kvinner, barn og eldre (pr. 14.5 klokka 10). Blant de drepte er seks palestinske barn, tre kvinner og to eldre. Til sammen er 70 palestinske barn drept eller såret denne uken. Hadde NRK Dagsrevyen dekket det om det hadde vært israelske barn, ikke palestinske?

Én israeler er drept av palestinske raketter fra Gaza. Selvsagt skal heller ikke sivile israelere rammes.

Blokaden og beleiringen av Gaza og de 2,2 millioner innbyggerne har nå pågått siste 16 år. Nær halvparten i Gaza er barn, fanget med sine familier i en brutal israelsk militær beleiring og blokade. Gaza er på størrelse med Mjøsa (365 kvadratkilometer), tettere befolket enn Hongkong og Singapore, de har ikke tilfluktsrom, luftvernsirener – enn si militært luftvern. Ingen fluktveier, totalt innesperret av den samme staten som nå – igjen – bomber dem.

Da Israel tirsdag morgen 9.5 startet bombingen av Gaza brukte de 40 F16-jagerbombere. Onsdag 10.5 bomba de etter eget utsagn 100 mål i Gaza, døgnet gjennom. Dagen etter over 100 «mål».

Er du 16 år eller yngre i Gaza har du aldri opplevd et annet liv enn å være innesperra, utsulta og regelmessig terrorbombet. Og du har mistet familie og venner, hus, nabolag, skole, trygghet, tillit, håp og framtid. Over to millioner mennesker tvunget til et liv i denne massive gettoen, kontrollert av staten Israel med støtte fra vår regjering, gjennom ufattelige seksten år.

Jeg bønnfaller dere, redaktører og journalister, utenriksredaksjoner og korrespondenter: Vær redelig. Vis mot. Gi oss virkeligheten i Gaza og på Vestbredden slik dere gir oss den i Ukraina. Ikke gi etter for presset om å skape balanse i det ubalanserte.

Powered by Labrador CMS