Kjetil Wold er død. Han ble bare 44 år.
Kulturjournalisten, tegneren, musikkelskeren, bokormen, tegneseriesamleren, den gode vennen og kollegaen døde brått 19. juli, da han var innlagt på sykehus for grundig sjekk av hjertet.
Han har på mange måter preget andre menneskers liv. Både som kunnskapsrik og stilsikker journalist i Stavanger Aftenblad i en mannsalder, men også som venn og kollega. Han var en god venn i hverdagen, og en fantastisk venn når livet var vanskelig.
Kjetil hadde så mange interesser at det ikke var rart at han valgte å bli journalist: musikk, historie, litteratur, teater og film.
Med sitt rolige vesen, beskjedenhet og høye kunnskapsnivå fikk han lett kontakt med andre mennesker. Den egenskapen brukte han til å lage journalistikk som ga innsikt og som engasjerte. Han var også opptatt av populærkulturen, og så storhet der andre så forbi. Kjetil var både kritiker og inspirator, både vaktbikkje og støttespiller. Betydningen hans for kulturlivet i Rogaland kan knapt overvurderes. I flere år ledet han også kulturredaksjonen i Aftenbladet.
Kjetil viste at det ikke trenger være noen motsetning mellom det å ha høy integritet, å si meningen sin klart, tydelig og ærlig, og det å være et anstendig, varmt og vennlig menneske. Han gikk aldri på akkord med sine meninger eller sin yrkesetikk, men ble samtidig satt stor pris på i det miljøet han skrev om.
Jobben var svært viktig. Jobben var livet, livet var jobben, sa han ofte selv med et smil. Men det betyr ikke at han ikke hadde et sosialt liv. Vi var mange som fikk ta del i dette livet.
Kjetil er trolig en av Stavangers innbyggere som har tilbrakt mest tid på byens kafeer. Minst to ganger om dagen møtte han nære venner til samtaler, som vekslet fra Bob Dylans siste plate via religion til politikk.
Han var en jordnær person. Han var ikke den som dominerte sosiale sammenkomster med store ord, men fikk likevel mye oppmerksomhet fordi han var en svært trivelig kar, som både kunne være alvorlig og morsom.
Ettermælet, livsverket og de personlige kvalitetene hans står igjen som et forbilde for oss som skal jobbe videre i Aftenbladet.
Kjetil har satt sitt siste punktum. Aftenbladet er blitt fattigere, Stavanger litt gråere.
