Tirsdag fikk fire klager fra VG-journalist Maria Mikkelsen og flere pårørende behandling i Pressens Faglige Utvalg.
Klagene rettet seg mot dekning hos NRK, TV 2, iTromsø og Avisa Nordland, om at daværende sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen høsten 2024 ble siktet for besittelse av overgrepsmateriale, og senere om hans dødsfall. Han var Maria Mikkelsens bror.
I februar i år tok han sitt eget liv.
Journalisten har tidligere omtalt Mikkelsens fortelling om hvordan pressedekningen opplevdes for familien, og de fire PFU-klagene.
De innklagede mediene har i det store avvist presseetiske overtramp, selv om NRK valgte å beklage til familien i sitt PFU-tilsvar.
Diskuterte identifisering
PFU behandlet først klage mot TV 2, der klagen blant annet handlet om identifisering med navn og bilde i en tidlig fase av etterforskningen.
Flere medier, deriblant TV 2, har begrunnet identifiseringen med Mikkel Eskil Mikkelsens samfunnsrolle. I klagen påpekes det både at Sametinget ikke er et maktorgan på linje med Stortinget siden selvstyret er begrenset, og også at TV 2 først feilaktig omtalte Sametingsrådet som «samenes folkevalgte organ».
Det indikerer slik klager ser det mangelfull kunnskap i redaksjonen, noe som videre reduserer tilliten til hvor grundige vurderinger som er gjort, og om beslutninger er tatt på riktig grunnlag, oppsummerer PFU-sekretariatet.
Klager påpeker også at Mikkel Eskil Mikkelsen hadde erkjent forholdene, trukket seg som sametingsråd og varslet at han ville trekke seg fra alle sine verv: «På tidspunktet TV 2 omtalte og identifiserte, hadde han med andre ord ikke lenger en fremtredende posisjon i det samiske samfunnet (…), og det var ingen indikasjoner på at hans tidligere rolle hadde noen forbindelse til det han var siktet for».
Flere utvalgsmedlemmer ville berømme klagerne for å løfte viktig tematikk til utvalget, og ønsket å uttrykke stor forståelse for belastningen.
I den vedtatte uttalelsen pekes det på som noe problematisk at TV 2 publiserte før de hadde oppnådd kontakt med siktedes forsvarer, «ettersom det innebar at redaksjonen ikke fikk sjekket med en sentral kilde om det forelå forhold av betydning for spørsmålet om å identifisere.»
Utvalget landet likevel på at det var berettiget å identifisere på publiseringstidspunktet, og legger i den vedtatte uttalelsen vekt på at «omtalen ellers fremsto nøktern og faktabasert».
Heller ingen andre av de innklagede mediene ble felt for identifisering.
Felt for «fravær av kontakt»
Klagen mot iTromsø handlet blant annet om tidspunktet for omtalen av dødsfallet, opp mot Vær varsom-plakatens punkt 4.6.
Publiseringen skjedde noen timer etter at de nærmeste pårørende opplyser å ha blitt orientert om dødsfallet, men før de hadde rukket å informere alle i den utvidede familien, og uten at redaksjonen var i kontakt med familien eller Mikkelsens forsvarsadvokat.
«I henhold til ordlyden i VVP 4.6 er det de nærmeste pårørende som må være varslet før mediene identifiserer døde. Isolert sett var iTromsøs publisering derfor i tråd med dette kravet, selv om det er noe uklart for PFU hvorvidt redaksjonen faktisk var kjent med hvem som var varslet. Utvalget viser imidlertid til at mediene uansett skal ta hensyn til hvordan publiseringen kan ramme de pårørende, uavhengig om de er varslet om dødsfallet eller ikke», heter det i sekretariatets forslag til uttalelse, som med enkelte tydeliggjøringer ble vedtatt.
Før mediene beslutter å omtale et dødsfall med navn og bilde, er det relevant ikke bare å undersøke om nærmeste pårørende er orientert, men også om det kan foreligge andre forhold av betydning for vurderingen om publisering, påpeker uttalelsen videre.
Hadde iTromsø kontaktet familien, kunne redaksjonen fått kjennskap til at tidligere opplevelser med selvmord i familien utgjorde en særlig tilleggsbelastning for dem, uttaler utvalget.
Dermed ble iTromsø ble felt for brudd på god presseskikk.
«Slik PFU vurderer det, utgjorde iTromsøs fravær av kontakt en vesentlig og kritikkverdig mangel som ikke innfrir kravet om å opptre hensynsfullt overfor mennesker i sorg, jf. VVP 4.6. Utvalget minner om at det er i tråd med god presseskikk alltid å vurdere nødvendigheten av å forberede pårørende på best mulig måte før publisering av særlig sensitive og såre saker.»
AN felt på tre punkter
Klagen mot Avisa Nordland handlet blant annet om den første publiseringen hadde tittel «Pågrepet for overgrep mot barn – enig i fengsel».
Tittelen ble endret etter to timer, men skal ha blitt liggende i URL-en til artikkelen i flere måneder, frem til klagerne gjorde redaksjonen oppmerksom på det.
«Som kjent gjaldt siktelsen mot Mikkel Eskil besittelse og deling av overgrepsmateriale. Det var ingen holdepunkter for å hevde at han hadde begått overgrep mot barn», skriver klagerne.
De viser også til at Mikkelsen ble omtalt som «overgrepssiktet» i en fronttittel i avisa, og at avisa gjenga hele paragraf 311 i straffeloven, uten å presisere hva siktelsen gjaldt.
– Her har det gått feil flere steder for Avisa Nordland, sa PFU-medlem Ingrid Rosendorf Joyce, og kritiserte både presisjonsnivået, utførelsen av rettinger og redaksjonens manglende svar på henvendelse fra familien.
Samtidig argumenterte flere PFU-medlemmer med at besittelse av overgrepsmateriale også kan anses som overgrep, og mente ANs upresisheter ikke nødvendigvis utgjorde presseetisk brudd.
Når man først har gått til identifisering, er et høyt presisjonsnivå desto mer avgjørende, påpekte flere under diskusjonen.
En annen diskusjon handlet om at AN bygget sin omtale av dødsfallet utelukkende på andre medier, uten å gjøre egne vurderinger eller undersøkelser. Dette ble diskutert opp mot Vær varsom-punkt 4.6 om hensyn til mennesker i sorg.
Avisa Nordland ble til slutt felt på VVP-punktene 3.2, 4.1 og 4.6.
NRK felt på samme punkter
Den fjerde klagen, mot NRK, handlet også i store trekk om identifisering, om presisjonsnivå og om utøvelse av hensyn i den journalistiske prosessen.
NRK erkjente selv å ha omtalt saken feilaktig, og mente det var et presseetisk brudd, da de brukte formuleringer som «overgrepssak» og «siktet for overgrep» i et nyhetsinnslag på Nyhetsmorgen samt i en URL-tittel. Sistnevnte ble rettet etter seks dager.
Klagerne reagerte også på inntrykket som ble gitt av en formulering i en NRK-artikkel, der det sto at «[...] politiet ønsker heller ikke å si noe om hvorvidt Mikkelsen kan ha bestilt overgrepsmateriale».
Både artikkelen og URL-en brøt med presseetikkens krav til opplysningskontroll i VVP-punkt 3.2, og med kravet til saklighet og omtanke punkt 4.1, mente PFU.
NRK avpubliserte også en episode av en samiskspråklig podkast der saken ble diskutert, seks uker etter Mikkelsens død. Avpubliseringen kom som følge av en ny vurdering av belastningen for familien, har NRK opplyst.
Her mente PFU at det hadde vært godt presseskikk å informere de etterlatte om publiseringen, selv om ikke selve innholdet brøt med presseetikken.
NRK erkjente også selv at det hadde vært klokt å etablere kontakt med familien utenom konkrete publiseringer.
NRK ble til slutt felt på de samme tre VVP-punktene som Avisa Nordland.
– Det generelle inntrykket er av en familie som har stått i en utrolig krevende sak, har kjempet mot flere medier og fått gjennom flere endringer. Det skal vi ta til etterretning, sa redaktørrepresentant Eivind Ljøstad i løpet av siste klagebehandling.
