Klimajournalistikk: – Bedre kvalitet på dekningen enn det noensinne har vært 

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Etter 14 år i Energi og Klima har Anders Bjartnes varslet at han gir seg som ansvarlig redaktør. 

Bjartnes fortsetter imidlertid å skrive, og har stor tro på at Energi og Klima kan spille en viktig rolle for andre norske medier i fremtiden. 

Bjartnes har bakgrunn som journalist i både VG, Dagens Næringsliv og Recharge, og han var med å starte opp Energi og Klima.

– Nå er det kommet til et punkt hvor det er riktig, og på tide, at noen tar over den jobben. Vi har spøkt med at det helst bør være en person som ikke vet hva det betyr å hoppe etter Wirkola, sier Bjarntes til Journalisten.

Både styret og Bjartnes selv var enige om at man trenger en daglig leder og redaktør som kan ta dem noen steg videre, sier han. 

Økonomisk lavbluss

Energi og Klima har vært drevet på økonomisk lavbluss hele tiden, sier Bjartnes, som innebærer at det aldri har vært inntekter til for eksempel å drive nyhetsproduksjon i noe stort omfang. 

Det er tatt en strategisk beslutning om at alt skal være åpent, og med en ideell eier med filantropisk finansiering, så er det riktig at Energi og Klima skal være gratis, mener han.

– Vi gir tilgang til kvalitetsinnhold for en bred offentlighet som vil holde seg godt informert om det som skjer på klima- og energifeltet, selv om de ikke har en arbeidsgiver som kan betale titusener av kroner for mange ulike abonnementer.

Det innebærer imidlertid å skaffe inntekter i en blandingsmodell med støtte fra stiftelser, annonsekroner og rett og slett bidrag fra lesere, forklarer Bjartnes.

– Summen av inntektene har ikke vært store nok til at vi har klart å etablere nyhetsredaksjon på to-tre mennesker som kan dekke løpende nyheter.

– Et høl i dekningen

Det de derimot har klart å finansiere, blant annet ved hjelp av Fritt Ord, er Brüssel-satsningen, der Alf Ove Ask jobbet i flere år, og hvor Philippe Béedos Ulvin har tatt over siden i sommer.

– Det er et prosjekt der vi så at det var et stort høl i den samla dekningen av feltet i norske medier.

Stoffet er delt med Teknisk Ukeblad, Nationen og Dagsavisen, og det er modell de ønsker å jobbe videre med:

– At vi på en måte kan være underleverandører av stoff og data i det større redaksjonelle økosystemet. Vi kan ha rolle som nisjemedium, men også en leverandør som kan brukes av andre, og ikke minst data som kan videreutvikles. Sånne ting holder vi på med.

Bringer verden til Norge

Å jobbe i Energi og Klima er å bringe verden til Norge, sier Bjartnes, der nyhetssaker og trender i klima- og energiomstillingen er det viktigste for dem. 

Det er mange gode grunner til å drive nær og tett journalistikk, sier han, men da kan man også glippe viktige, internasjonale trender rundt både politikk, økonomi og teknologi. 

Vil ha mindre tall og mer følelser i saker om klima

– Det er det som alltid har fascinert meg mest med feltet – politikk, økonomi og teknologi og at alt henger sammen med alt. Det å forsøke å ta tak i kontaktflatene mellom de feltene er utrolig fascinerende å få lov til å jobbe med. 

Det er intellektuelt pirrende hver eneste dag, fordi det er store bølgebevegelser, fortsetter Bjartnes: 

– Fra Paris-avtalen og optimisme, skjerpa klimamål, og mye businessaktivitet, til nedturer for grønne industriprosjekter. Ting går i bølger. Det ser du når du nærmer deg AFP-alder. Det er aldri sånn at utviklingen er lineær. Det er alltid oppturer og nedturer i endringsprosesser.

Bedre journalistikk

Klima- og energijournalistikken har på sin side gradvis blitt bedre og bedre, sier Bjartnes, ettersom tematikken stadig griper inn i flere samfunnsområder. 

Samtidig, mener han, er feltet kjennetegnet ved at det er komplekst og vanskelig å gjøre tilgjengelig.

– Det ene er at det utvikles et stammespråk og en terminologi som er krevende å forstå for folk flest. Samtidig er det en kompleksitet man ikke kommer unna, og for folk som ønsker å overdrive, eller underspille ting som skjer, kan det fort feste seg en del inntrykk i offentligheten som er litt skakke.

Dette er årets 10 beste klima- og miljøsaker

Stadig kommer det frem ting som er skjevt fremstilt, sier Bjartnes, som bruker EUs bygningsdirektiv som eksempel:

– Påstanden som ofte kommer der, er at norske huseiere får fæle regninger på grunn av irrasjonelle investeringen i isolasjon.

Det er imidlertid ikke så skremmende som man vil ha det til, men det er skapt et feilaktig inntrykk hos journalister og opinion, og man får ikke en så faktabasert diskusjon som man burde hatt, mener han. 

Det er lett å bli kildestyrt når man er journalist på kveldsvakt som dumper borti klima- og energisaker tilfeldig, sier Bjarnes.

– Men det er likevel mer og bedre kvalitet på dekningen enn det noensinne har vært. Det er det overordna inntrykket mitt!

Og det er fortsatt mange ting på feltet man kan dekke både grundigere, mer omfattende og nærmere folk, fortsetter han. 

Bjartnes oppfordrer også journalister til å gå inn og lese innhold hos Energi og Klima, enten det er ekspertintervjuer om forskning, analyser eller kommentarer.

– Det kan sette folk inn i problemstillinger eller datakilder vi har. Energi og Klima er et nettsted mange journalister kan finne godt innhold det går an å bygge videre på.

Manglende EU-dekning

For det finnes fortsatt områder norsk journalistikk ikke leverer like godt på. For eksempel er mye av norsk klima- og energipolitikk solid bundet til beslutninger som tas i EU, og Bjartnes mener forholdet til EU og EØS-avtalen er et stort hull i norsk journalistikk.

– Det forsøker vi å tette med vår Brüssel-korrespondent. Det er behov for mye mer faktabasert journalistikk om beslutningsprosesser i EU, som spiller over i EØS-avtalen. Det er et stort høl der.

Det handler selvsagt om ressurser, men også evnen til å se hva som faktisk har betydning for folks dagligliv, sier Bjartnes, som anerkjenner at EU-stoff kanskje ikke er en klikkvinner selv om det er viktig.

– Det blir et spørsmål om evnen til å gjøre journalistikken interessant nok til at det vekker folks interesse uten at det blir overtabloid og ofte feil.

Bjartnes er på ingen måte ferdig med å skrive, og kommer blant annet til å fortsette å skrive kommentarer i Energi og Klima.

– Nå har jeg to bra ting ute allerede!

I tillegg til kommentarer og analyser om det grønne skiftet, har også Klimastiftelsen en del prosjekter Bjartnes skal jobbe med videre, forteller han.

– Jeg er bare 62 år og har mange år foran meg i aktivt virke, og AFP har vi ikke.

LES OGSÅ:

Tre konkrete tips til klimajournalister