Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
En mørbanket demonstrant. En død hest på gata i en småby. To fylliker på et folketomt marked sør i Hviterussland.
Annonse
Å fotografere dem er «ekstremisme» og brudd på loven.
– Pressefoto skildrer virkeligheten. Hvis KGB regner bildene som ekstremisme, er det virkeligheten i Hviterussland som er ekstrem, sier fotografen Vadim Zamirovskij. Han er en av demt som er dømt for lovbruddet.
Argumentet hans biter ikke på KGB eller landets domstoler.
For visst kan hviterussisk virkelighet være forbudt. Ved forrige presidentvalg var virkeligheten rent kriminell og i år er det nytt valg.
Da fikk mannen som kalles Europas siste diktator, Aleksandr Lukasjenko, 79,76 prosent av stemmene trass i ni motkandidater. På valgkvelden demonstrerte titusentalls hviterussere sin misnøye på Selvstendighetstorget i det sentrale Minsk, hovedstaden.
Pressefotografene tok bilder av opprørspolitiet, skamslåtte demonstranter, nedtrampede presidentportretter og masser av arresterte demonstranter i bussene opprørstyrkene hadde kjørt på plass.
Fotografiene dominerte juryens bord da Årets bilde i Hviterussland skulle kåres et år senere. Jurymedlemmene gjorde sine valg, vinnerne ble hyllet og bildene deres samlet i en fotobok akkurat som tidligere år.
Det skjedde ikke noe særskilt.
Ikke før 12. november året etter da Zamirovskij og hans to kolleger Julia Darasjkevitsj og Aleksandr Vasukovitsj bilte tilbake fra nabolandet Litauen, der de hadde vist bilder og fotobøker for andre europeiske fotografer. I bilen lå 41 av bøkene fra Belaruss Press Photo 2011 fullt synlige. Alle importdokumenter var behørig utfylt.
Over grensen
Da bilen rullet fram til grensestasjonen i Kammmenij Log, begynte de hviterussiske tollerne å bla i bøkene. Sjefen for tollen var kanskje ekstra nidkjær, kanskje ville han selv slippe å ta ansvaret. Han besluttet iallfall at bøkene skulle sendes videre til sikkerhetstjenesten i Hrodna fylke for kontroll, en sikkerhetstjeneste som fortsatt bærer sitt gamle navn fra sovjettiden, KGB.
Annonse
I Hviterussland er det lett å bryte med loven. Særlig hvis man egner seg til bilder og bokstaver. Medier må registreres. Journalister også. Forleggere må ha lisens. Alt kan inndras om man sprer ekstremisme.
Men var de 273 pressebildene som ble stoppet i tollen virkelig ekstremisme? KGB visste heller ikke, så de sendte bøkene til videre analyse.
To men prøver hatter på et marked i Khovensk. Bildet forulemper det hviterussiske folket. Foto: Viktor Drachev
En komite ble nedsatt i landets femte største by for å granske bildene. Der satt fire utvalgte: Sjefen for ideologisk avdeling ved Hrodnas regionsstyre, lederen av institutt for strafferett og kriminologi ved jurisk fakultet på byens statlige universitet og to kolleger av ham: sjefen for institutt for fremmede språk og en dosent ved faklultetet for kunst og design.
Vi vet ikke hvor lenge komiteen arbeidet, men det døyde fem måneder før en domstol i hovedstaden Minsk besluttet at de hviterussikske pressefotografenes arbeider faktisk var ekstremisme.
Hvordan de håndplukkede ekspertene resonnerte, vet vi imidlertid. Takket være en nyhetsartikkel på den hviterussiske nyhetssiten tut.by.
De må ha gransket hvert eneste bilde. Diskutert, veid for og imot. Sjefen for strafferett og kriminologi var kanskje uenig med dosenten i kunst og design om bildet av de to drukkenboltene på det folketomme klesmarkedet fortjente den farlige merkelappen?
Til hjelp hadde de lovteksten.
I Hviterussland defineres ekstremisme bredt. Du trenger ikke oppfordre folket til å styrte diktatoren. Det holder å krenke nasjonens ære og verdigheten til det hviterussiske folk og dets leder.
Det svekker ifølge myndighetene regjeringens troverdighet i forholdet til fremmede stater og institusjoner. Det er straffbar ekstremisme.
Et slikt nåløye slipper ikke gjennom mye journalistikk, verken i tekst eller bilder.
Klovnenese
Annonse
Så komiteen kunne raskt konstatere at Sergej Grits bilde av en skamslått demonstrant på et kaldt seingulv, burde felles. Fotografiet framstiller sikkerhetsstyrkene som ukontrollerbare, farlige personer. Det skaper frykt og uro hos andre, begrunner komiteen. Dette «forulemper og krenker deres menneskelige verdighet.»
Sergej Gudilins vinnerbilde, altså Årets bilde 2011, viser soldater i grønne klær som ser på TV. Det er ikke straffbart i seg selv, forklarer komiteen som må ha hatt mange møter. Men bildet blir straffbart fordi bildeteksten forteller at soldatene klokka ni hver kveld må se den statlige kringkastingens nyhetsmagasin Panorama. Videre står det at denne typen ideologisk opplæring av soldater også fantes i Sovjetunionen og at Hviterusslands hær betrakter seg som Den røde hærs eterfølger.
[quote:3-right]
Altså ekstremisme.
Det er også straffbart å antyde i bildeteksten at myndighetene begikk valgfusk i 2010. En slik tekst er «i strid med valgloven og de offisielle opplysningene fra den sentrale valgkommisjonen ved Hviterusslands presidentvalg».
Et bilde av noen som tråkker på et portrett av Lukasjenko krenker ikke bare presidenten, men hele folket som valgte ham.
Og et bilde av presidenten på en TV-skjerm der skyggen av en julekule gir ham klovnenese, trenger komiteen knapt bruke tid på. Ferdig snakka, ekstremisme.
[quote:1-left]
Sopptur
Men naturbilder fra en sopptur i hviterussisk skog? Joda. Man skimter et skilt som advarer mot radioaktiv stråling. Bildet er altså krenkende for «den hviterussikse natsjonen og dens natur», skriver de fem.
Litt mer vrient er det med de to begersvingerne i landsbyen Khovensk sør i landet. Kanskje er de ikke fulle, men den som kjenner hviterussiske landsbyer, tror nok det. En av karene trår skjevt i støvelen, buksene siger fælt. Komiteen synes de ser fattige ut, særlig sammenliknet med de vestlige klærne som henger til salgs på i av bodene i bakgrunnen. Ekspertene tar det nok også for gitt at de to er beruset.
Annonse
Sånne mediebilder, skriver de, spres misoppfatninger blant leserne om det hviterussiske folks moralske krarakter. Bildet setter hele folket i et ufordelaktig lys og fornedrer landets heder og verdighet.
Ikke en gang sjangre som sport og hverdagsliv holder mål. Folk er for stygge, for fulle, for syke, for gamle, for handikappede, i begravelse, alt dette nevnes faktisk. Igjen: Et forvrengt bilde av Hviterussland og tap av folkets heder og verdighet.
Død hest. 2. plass i klassen hverdagsliv, serier. Foto: Aleksej Bibikov
For lukkede dører
Alle begrunnelsene er ikke kjent. Rettssakene mot fotografene Zamirovskij og Darasjkevitsj ble ført for lukkede dører.
Men en av dem som var til stede, nevnder den døde hesten som eksempel. Hvis den ikke ble behandlet med verdighet der den døde på gata i Sjitsjutsjin, kan det gi inntrykk av at hviterusserne er forrået.
Det var ikke bare fotografene som havnet i retten. Forleggeren som ga ut boka, Ihar Lohvinau, mistet raskt sin forleggerlisens. Han var dessuten bokhandler. I 2014 kom en ny lov som fastslår at også bokhandlere må ha lisens.
Minst seks ganger i fjor forsøkte Lohvinau å registrere butikken sin. Han fikk nei hver gang, med ulike administrative begrunnelser. Da skattemyndighetene i desember gjorde razzia på oppfordring fra informasjonsdepartementet, kunne de raskt konstatere at han solgte bøker uten lisens.
I januar i år ble han dømt til bøter og til å betale hele fjorårets omsetning til staten, siden den var resultat av illegal handelsvirksomhet. Det beløp seg til nærmere en halv million kroner, noe en hviterussisk bokhandler aldri kan skaffe til veie. Lohvinau risikerer nå konkurs og er begynt å samle inn penger fra sympatisører.
Også det uavhengige journalistforbundet BAJ støtter ham. Forbundsleder Zhanna Litvina frykter at presset mot journalister og forfatter vil øke siden det er valgår. Nå skal nye komiteer møtes for å diskutere bilder av andre døde hester og flere gamle gubber.
De kommer til å resonnere seg fram til begrunnelser som i sin enfoldighet blir ekstreme ydmykelser av både diktatoren, folket, nasjonen og landets rettssystem.
