Lokalkontor i Oslo
Sunnmørspostens Geir Strand kan ikke klage over å være forvist til et gudsforlatt sted. Han er lokalkorrespondent midt i tjukkeste Oslo.
Avisen har et godt utbygd korrespondentnett med distriktskontorer i Volda, Ulsteinvik, Stranda, Stryn, Molde og, ja nettopp, Oslo. Journalist Geir Strand holder til i Pilestredet, og framleier kontor av Dag og Tid. Men det er ikke noe samarbeid dem imellom utover å ta en kaffe og en prat av og til.
– For oss er Oslo distrikt, mens Kristiansund er utenriks. For en lokalavis er det viktig med identitet, sier Geir Strand.
Han har vært Sunnmørspostens mann i Oslo siden 1996. Før det var han i Nationen, men han understreker at han er skikkelig sunnmøring, fra Vatne, tre mil utenfor Ålesund.
– Oslo-kontoret lå riktignok nede noen år fram til gjenåpningen i 1995, men for Sunnmørsposten har det alltid vært viktig å være til stede i Oslo. Jeg kan nevne at på 1980-tallet besto kontoret av en redaktør, to journalister og en kontormedarbeider, sier Strand.
Alene i hovedstaden
Sånn er det ikke lenger. Strand er alene.
– Er det jobb døgnet rundt?
– Nei, det er helt avgjørende i en sånn jobb at du lærer å avgrense deg. Jeg jobber hovedsakelig med politikk og næringsliv, og så tar jeg litt fotball i tillegg, siden jeg uansett er interessert i fotball. Men du må lære deg å si nei og stopp, ellers brenner du deg ut.
Strand sier at tidligere hadde distriktskontorene et telefonmøte en gang i uken, men nå snakker han med hjemmeredaksjonen hver formiddag og foreslår saker. Han synes det er både fordeler og ulemper med å jobbe alene på et distriktskontor. Det gir en stor grad av frihet og man kan styre sin egen arbeidsdag.
– Det viktige er å levere det hjemmeredaksjonen vil ha. Jeg må levere noe annet enn NTB. Jeg må ha mitt eget stoff, sier han.
Vanskelig å finne ny vri
– Du har jobbet her i ti år. Har du snudd bunken mange ganger?
– Politikken har i stor grad sin egen rytme. Vi har valgene, de årlige budsjettene, partilandsmøtene og slike ting som må dekkes. Det er klart det etter hvert blir en utfordring å finne en ny vri.
– Føler du deg mer som en del av Oslo-pressen enn lokalkorrespondent?
– Både og. Jeg går mye i Stortinget, og spiser vel lunsj der nesten hver dag. Kontakten med kollegene i Presselosjen er hyggelig. Etter såpass mange år kjenner man jo veldig mange av politikerne, og det er ingen problemer med å få kontakt med stortingspolitikerne. Derimot blir det verre og verre å få avtaler med statsrådene, sier Geir Strand.
