I midlertidige lokaler i Kristiansand sitter en av Amedia-systemets ferskeste redaktører og venter på at journalistene hans skal vende tilbake til skolebenken.
Når skoleklokkene omsider ringer inn etter sommerferien i år, planlegger Eirik Vigsnes å stå klar med en ny, redaktørstyrt nettavis. Og i spaltene til Skoleavisa skal man finne bylinene til videregåendeelever fra hele Agder.
Det er pilotversjonen av Amedia-prosjektet Ungt medborgerskap som er på trappene. Blant tiltakene i prosjektet som skal hjelpe unge med å skille mellom ekte og falske nyheter og bli tryggere på egne meninger, finner vi en egen avis.
Skal ut til skolene
Vigsnes har lang fartstid som journalist, men har de siste årene jobbet med kommunikasjon, medietrening og som rådgiver i energispørsmål.
– I en alder 65 år blir du redaktør for skoleavis, hvordan føles det?
– Det føles bare som en fantastisk tilbakekomst til journalistikken. Jeg jobbet 20 år i Fædrelandsvennen, først og fremst som utøvende journalist. Det er veldig godt å komme tilbake til utgangspunktet.
Siden 15. februar har Vigsnes hatt Amedia som arbeidsgiver og stått i en planleggingsfase med forberedelse av materiale og kontakt med de videregående skolene som skal delta i prosjektet. Nøyaktig seks måneder senere, 15. august, skal avisa være tilgjengelig på nett og Vigsnes skal i gang med å redigere og publisere elevartikler.
– Tenker du deg fysisk ut til skolene?
– Ja, sammen med kolleger er planen også å tilby skolebesøk for å snakke om demokrati og medienes betydning for å bevare demokratiet. Demokrati og medborgerskap er nedfelt i læreplanen.
Skal være åpen avis
I prosjektbeskrivelsen leser vi at avisa skal ha «en kombinasjon av saker skrevet for prosjektet og utvalgte nyhetssaker, samt debattinnlegg og artikler skrevet av elevene selv».
– Skal avisa også være tilgjengelig for alle andre lesere?
– Ja, det vil være en åpen nettavis på samme plattform som de øvrige Amedia-avisene. Uttrykket blir nokså likt, men stoffutvalget skal kretse rundt det ungdom er opptatt av, og om temaer som falske nyheter og kritisk tenkning.
– Kan Amedia dermed, teoretisk sett, tjene penger på det elevene produserer?
– Prosjektet er helt ikke-kommersielt. Det er finansiert med stiftelsesmidler, og målet er å bevisstgjøre den oppvoksende generasjon om hva som faktisk skiller redaktørstyrte medier fra for eksempel sosiale medier. Prosjektet skal ikke gi noen inntektsstrøm til Amedia. Det er også avklart i avtalen med skoleeier, altså fylkeskommunen. Det skal ikke være inntektspotensial her.
– Så det blir ikke annonser å se i Skoleavisa?
– Nei.
– Ikke fokus på å rekruttere
– Amedia-eide aviser driver med utstrakt viderepublisering av hverandres artikler. Ser dere for dere at elevproduserte artikler også kan havne inn i en slik viderespredning?
– Skulle vi være så heldige å publisere egenproduserte nyhetssaker med interesse utover vår egen sfære, er det ikke utenkelig. Men vi skal primært være en øvingsavis, en lavterskelarena for at elever skal kunne prøve seg som skribenter, sier Vigsnes.
– Kan elevene selv få betalt, for eksempel hvis artiklene deres spres til andre Amedia-aviser?
– Det skal som sagt ikke være inntektsstrømmer her. Hvis en elevartikkel skal ut utover Skoleavisa, må vi nok ha en form for godkjenningsorden på plass, også med intervjuobjektene.
– Er dette prosjektet også rekruttering av fremtidige Amedia-journalister, eller Amedia-lesere, eller begge deler?
– Det er ikke noe fokus på å rekruttere verken journalister eller lesere til egne aviser. Men vi snakker om en innsats for å rekruttere fremtidige avislesere, uansett hvilke aviser de skulle abonnere på. Det viktigste er å stimulere interesse for å forholde seg til redaktørstyrte medier, sier Vigsnes.
Ansetter journalist og pedagog
Når Skoleavisa er i gang, skal prosjektet utgjøre et lite redaksjonsmiljø utover elevskribentene; Vigsnes forteller at Siril Bratten er ansatt som journalist i prosjektet.
I tillegg ansettes en pedagog, og to studenter fra NLA Høgskolen skal ha prosjektet som arbeidsplass under praksisperiode.
Vigsnes bekrefter at det planlagte navnet på avisprosjektet rett og slett er «Skoleavisa», og en kjapp sjekk viser at Mediehuset Nettavisen AS nå står som eier av nettdomenet Skoleavisa.no.
Egen app til elevene
I prosjektbeskrivelsen som ble fremlagt for Agder fylkeskommune, som Journalisten har innsyn i, forteller Amedia om fire tiltakslinjer for prosjektet.
I tillegg til en egen nettavis for prosjektet, handler det om tilgang til nettaviser, digitale læringsverktøy og en egen dagskonferanse.
Det utvikles også en egen app for prosjektet, der elevene skal kunne «tilpasse nyhetsstrømmen etter interesser og geografiske tilhørighet».
Om Skoleavisa-tiltaket står det i beskrivelsen:
«Denne nettavisen vil bli styrt av en ansvarlig redaktør og vil inneholde en kombinasjon av saker skrevet for prosjektet og utvalgte nyhetssaker, samt debattinnlegg og artikler skrevet av elevene selv. Skolene kan bruke nettavisen aktivt i undervisningen ved å gi konkrete oppgaver som innebærer å skrive artikler eller innlegg. Disse må godkjennes av redaktøren før publisering, noe som gir elevene innsikt i journalistisk metode, redaksjonelle vurderinger og presseetikk. Nettavisen vil ikke bare være en plattform for publisering, men også et læringsverktøy som gir elevene praktisk erfaring med journalistisk arbeid.»
