Mediedekningen av valget: Formuesskatten overskygget alt annet
– Det er slående hvor stor plass økonomi, og særlig formuesskatten, har hatt i årets valgkamp, sier Reis Heggdal-Avdimetaj fra Retriever i denne ukes episode av Tut & Mediekjør.
NRKs valgomat.
Foto: Andreas Sundby / NRK
Retriever har analysert nesten 30.000 artikler fra norske riksmedier for å kartlegge hva som faktisk dominerte mediedekningen av årets valgkamp. Og ett tema troner klart på toppen: formuesskatten.
Dette kommer fram i dagens episode av Tut & Mediekjør. Det er podkasten som ba medieovervåkning- og analyseselskap Retriever om å gjennomføre analysen.
Troner på toppen
– Bare denne enkeltsaken står for 16 prosent av all omtale av politiske saker. Det betyr at formuesskatt fikk mer spalteplass enn hele helsefeltet og eldreomsorgen til sammen, sier Reis Heggdal-Avdimetaj fra Retriever i podkasten.
Analysen omfatter artikler publisert på nett fra begynnelsen av august og fram til valgdagen.
Undersøkelsen ser på om mediesakene primært handler om politiske spørsmål eller om maktkamper innad i blokkene. I tillegg er det kartlagt hvilke temaer som har dominert, samt hvor stor andel som er utenriksstoff.
Funnene til Retriever er målt opp mot Aftenpostens undersøkelse som ble publisert noen uker før valget, som viste at folk flest er opptatt av sosiale forskjeller, økonomi og helse.
Skiller seg ut
Retriever finner at rundt én av ti saker i hovedsak dreier seg om maktkamp. I disse sakene er ikke politiske spørsmål som helse, innvandring eller økonomi til stede. Av oppslagene klassifisert som maktkamp, er 80 prosent knyttet til de borgerlige partiene.
– Vi ser at økonomi skiller seg tydelig ut, og alene står dette temaet for rundt 40 prosent av omtalene som diskuterer politikk, forteller Heggdal-Avdimetaj i Tut & Mediekjør-episoden.
Omtrent halvparten av disse sakene handler om skatt.
– For å illustrere hvor stor plass økonomi faktisk har hatt: Bare enkeltsaken formuesskatt alene står for 16 prosent av all omtale av politiske saker. Det betyr at formuesskatt som enkeltsak har fått mer oppmerksomhet enn hele helsepolitikken eller eldreomsorgspolitikken til sammen, sier Heggdal-Avdimetaj og legger til:
– Det er slående hvor stor plass formueskatten har fått i årets valgkamp. Antall oppslag som diskuterer formueskatten har økt med 250 prosent sammenlignet med forrige stortingsvalg, sier han.
Mediene skiller
Selv om formuesskatten var valgkampdekningens store «vinner», viser undersøkelsen at hvilke saker som nådde velgerne, var avhengig av hvilke medier de fulgte.
– Vi ser at de historiene som virkelig skapte engasjement, ikke kommer fra riksmediene. De kommer fra lokalpressen og sosiale medier. Ofte var det historier om vanlige folk, fortalt med sterke følelser. Men mange av dem viste seg å være noe misvisende, i beste fall, eller i verste fall feil.
Ifølge Retriever-analysen gir ikke urolige tider med krig i Ukraina og Gaza stort utslag i valgkampdekningen; cirka åtte prosent av valgkampomtalen i riksmediene er utenriksstoff.
Heggdal-Avdimetaj mener funnet er interessant:
– Vi ser at Gaza har fått mer oppmerksomhet i valgkampen enn Ukraina. Ukraina-saken er i stor grad preget av tverrpolitisk enighet, mens Gaza har skapt mer polarisering.
Reflektere overe
Også i Gaza-dekningen har økonomi fått en rolle, blant annet knyttet til Oljefondets investeringer i Israel.
– Det er slående hvor stor plass økonomi, og særlig formuesskatten, har hatt i årets valgkamp. Flere har i etterkant av valget påpekt at mediedekningen har vært ensformet og har handlet lite om politiske saker. For eksempel ser vi at Venstre nesten ikke har snakket om skolepolitikk, en av deres viktigste valgkampsaker. Hvem som er skyld i dette, om det er partiene selv, eller om det er mediene som ikke har vært gode nok, er et interessant spørsmål det er verdt å reflektere rundt, avslutter Heggdal-Avdimetaj.
