Mediekunnskap svekkes i skolereform

Vi står overfor en ny skolereform, Kunnskapsløftet, som vil medføre visse endringer i det populære faget mediekunnskap.

Mediefaglig opplæring finnes i to varianter i videregående skole: Innenfor studieretning for allmenne og økonomisk-administrative fag, der medie-kunnskap kan velges som et fordypningsfag, og som en egen yrkesfaglig studieretning som heter medier og kommunikasjon og gir elevene en bransjerelatert praktisk opplæring. Begge tilbud har mange søkere.

I utkastet til den nye fag- og timefordelingen i videregående skole foreslås det betydelige endringer i mediekunnskap på allmennfagområdet. Timetallet skal halveres og faget skal endre navn til medie- og informasjonskunnskap. I førsteutkastet til den nye læreplanen er også fagets praktiske disipliner kraftig svekket. Utdannings- og forskningsdepartementets argumentasjon for å endre faget er at man ønsker å skape klarere struktur i fagtilbudene og unngå parallelle løp. Produksjonsarbeidet innenfor mediefaget skal i hovedsak samles innenfor medier og kommunikasjon.

Nå er det et spørsmål om man kan kalle de to medietilbudene for parallelle løp. Medier og kommunikasjon har som nevnt en profil der produksjonsdelen står i fokus. Dette tilbudet er velegnet for medieinteresserte elever med praktisk legning og ønske om å komme raskt ut i arbeid. Mediekunnskap inneholder derimot i større grad elementer fra medievitenskap og journalistikk. Elevene får her opplæring i emner som medieutvikling, medienes funksjoner i samfunnet, medienes uttrykksformer, medieetikk, mediemakt og mediepåvirkning. De møter også journalistiske emner som nyhetsprioritering, presseetikk og kildekritikk. Dette danner igjen fundamentet for fagets praktiske disipliner, som omfatter produksjonsarbeid med tekst, lyd og bilde.

På et allmennfaglig studieområde får elevene dessuten, gjennom øvrige fag, som historie, religion og språkfag, en grunnleggende allmennfaglig ballast som er verdifull dersom man senere skal arbeide i mediene.

Med sin blanding av teoretiske og praktiske disipliner er mediekunnskap et noe utradisjonelt allmennfag. Her kan også elever som er mer praktisk enn teoretisk anlagt finne sine arenaer for mestring. Ved undertegnedes arbeidssted, Sandefjord videregående skole, produserer elever i mediekunnskap regelmessig en egen dobbeltside for Sandefjords Blad og har ukentlige sendinger på lokalradiofrekvensen.

Nå vil noen sikkert hevde at arbeidsmarkedet innenfor mediebransjen er såpass vanskelig at man bør redusere medieopplæringstilbudet i skolen. Men nettopp på grunnlag av et slikt argument er det viktig å bevare medietilbudet innenfor allmennfagområdet. Medieforståelse og ferdigheter i mediekommunikasjon vil ha nytteverdi uansett hvilken utdanning eller yrke man måtte velge senere. Poenget er at dette ikke oppøves gjennom teoretisk tilnærming alene. Ut fra det nye læreplanutkastet, og ikke minst med tanke på at det samlede timetallet i faget er halvert, vil det dessverre bli svært vanskelig å finne plass til regelmessig og tidkrevende produksjonsarbeid.

Paradoksalt nok kan det såkalte Kunnskapsløftet rive grunnen bort for et moderne og velfungerende fagtilbud.