Journalist Rune Ytreberg ved NRK i Tromsø omtaler seg selv som en samler. De siste tre årene har han samlet tusenvis av dokumenter; fra elektronisk postjournal, Brønnøysundregistrene, domstoler og politi, fiskeridirektoratene i Norge og Russland, Folkeregisteret, andre statlige registre og byråer i Russland, England, Kypros og Hongkong, og fra internett. Dette har gitt ham fakta om russiske trålere; hvor de til enhver tid befinner seg i Barentshavet, hvilke selskaper som eier dem, navnet på fiskerne som bemanner dem, hvor mye de fisker, hvor mye de oppgir at de fisker – og ikke minst, differansen mellom de to siste størrelsene.
Men blir det journalistikk av slikt? Produsent Svein Bæren i NRKs Brennpunkt-redaksjon var skeptisk da han ble teamet opp med Ytreberg og sistnevnte kom med tre kasser full av dokumentasjon – og hodet fullt av kunnskap om torskekvoter; hvem som eier dem, hvem som bruker dem, hvor mye de har betalt for dem og så videre. Bæren er hallingdøling og tok ikke tegningen umiddelbart.
– Han er et torskehue, jeg er mer ørret. Det tok litt tid før ørreten skjønte hvordan torsken tenkte. Jeg har laget 50 dokumentarer, men dette var nok noe av det absolutt verste jeg har vært med på, sier han.
Men med SKUP-prisen i hånda, som Bæren og Ytreberg delte, er minnet om nattlige arbeidsøkter med bilder av trålere i tåke bare lystelig.
Norske trålere blir russiske
Vinnerprogrammet «Rovfiskerne», som ble sendt i september i fjor, viser hvordan gamle norske trålere males om, får russiske navn og selges eller leies ut til russiske rederier.
Det selskapet som er mest aktiv i denne geskjeften heter Ocean Trawlers, og har hovedkontor i Drøbak. Trålerne fisker blant annet på russiske kvoter som opprinnelig tilhører fattige fiskerkollektiver rundt Kvitsjøen. De tjener fint lite på fisket, Ocean Trawlers har en omsetning på nær to milliarder kroner.
Eller som SKUP-juryen sier om vinnerne: «…arbeidet dokumenterte hvordan norske eiere utnytter fattige russiske fiskere til å tømme havet – alt for å skumme overskuddet.»
Ytreberg kom over saken i oktober 2002, da han dekket rettssaken mot den russiskregistrerte tråleren Izumrud i Tromsø. Det russiske rederiet Sogra ble dømt for ulovlig fiske og fikk en millionbot. Tråleren het tidligere Ole Sætermyr var utleid av Ocean Trawlers, som ikke ble berørt av dommen. Ytreberg bestemte seg for å sjekke flere trålere fra det norske selskapet.
– I en periode brukte jeg de første tre arbeidstimene hver dag på å skrive ned hvor hver av de russiske trålerne som fisket i norsk farvann var, og hvor mye de hadde fisket, sier han.
Disse opplysningene, som er hemmelige i Norge, fant han på internett. Der fant han også hvor mye fisk trålerne oppga til russiske myndigheter at de hadde levert. Ved å sammenholde dette med opplysninger om trålernes kapasitet, og resultatet av kontroller den norske Kystvakta foretok – fikk Ytreberg begrunnede mistanker om overfiske og underrapportering.
En milliard svarte kroner
Å bevise jukset er vanskelig, for trålerne laster fisken om til andre skip i åpent hav, som så forsvinner i hver sin retning for å selge den. Gjerne til EU-land, som ikke rapporterer tilbake til trålernes opphavsland om leveringene. «Rovfiskerne» har opptak av slike leveringer i Nederland.
Vinnerprogrammet skal vises av aktoratet i en ny sak om ulovlig fiske som snart kommer for retten i Tromsø. En russisk versjon av programmet er vist hos toppledelsen i det russiske fiskeridirektoratet. Opplysningene om overfisket i Barentshavet har ført til tettere samarbeid mellom norske og russiske fiskerimyndigheter, og overfisket ble for første gang regnet med da Norge og Russland fastsatte fiskekvotene i 2005.
– Det er snakk om en svart økonomi på en milliard kroner, sier Ytreberg.
Han tror at hvis kriminalitet i den størrelsesorden hadde funnet sted i Oslo, ville den fått en annen oppmerksomhet i riksmediene. Men så lenge dette skjer i nordområdene, vil fiskerijournalistikk forbli en relativt ensom disiplin i Norge.
– Vi er et kystfolk, det er langs kysten verdiene i dette landet skapes. Det er bare i provinsen Oslo at de ikke skjønner dette, sier Ytreberg.
– Det er så mange bra journalister i Norge og jeg kan ikke forstå at ikke flere er interesserte i fiskeri. Sakene ligger jo her og venter.
Under arbeidet med «Rovfiskerne» var det bare fra Fiskeribladet og Østlandets Blad, som har hovedkontoret til Ocean Trawlers i sitt dekningsområdet, at Ytreberg merket noen særlig konkurranse.
– Østlandets Blad har skrevet knallbra saker. Det er sjeldent at en lokalavis driver så kritisk journalistikk mot en lokal næringsaktør.
Varsler søksmål
Men Ytreberg og Bæren gikk både dypere og bredere enn konkurrentene. I tillegg til den nevnte researchen hadde Brennpunkt-redaksjonen kontakt med journalister og fotografer i Murmansk, Arkhangelsk, St. Petersburg, Moskva, Kirkenes, Honningsvåg, Tromsø, Ålesund, Nord-England og Nederland som alle sendte inn og mottok informasjon om aktuelle båter.
Men det kanskje største kuppet var kilden i det russiske mafiapolitiet.
– Her er det snakk om god gammeldags kildepleie, sier Ytreberg.
Fra mafiapolitiet fikk han filmopptak som viste hvordan Aleksander Tugushev, som tidligere hadde eid de rederiene Ocean Trawlers solgte og leide ut fiskebåter til og nå er nest øverste leder i det russiske fiskeribyråkratiet, mottok bestikkelser for å tildele fiskekvoter. Fra ransakingen av Tugushevs kontorer kom det også fram dokumenter fra Ocean Trawlers, blant annet en faks fra det norske selskapet om overføring av 20 000 euro til en Miss Tugushev, på et luksushotell på Kanariøyene.
Ocean Trawlers benekter å ha bestukket Tugushev og varsler søksmål mot NRK . Det hører med til historien at selskapet nå har skiftet navn til Marine Projects& Management AS og flyttet en stor del av virksomheten ut av Norge.
Rune Ytreberg er svært forsiktig med hvordan han uttaler seg om selskapet.
– Vi satt oppe hele natta før «Rovfiskerne» skulle sendes og filte på formuleringene våre, sier Svein Bæren.
Burde lage en større versjon
Prisvinnerne tror ikke mange andre enn Brennpunkt-redaksjonen har ressurser og vilje til å satse så mye på ett program, som de gjorde i dette tilfellet.
– Hva var det største problemet underveis?
– Å lage en film som folk ville forstå, sier Bæren.
– Og å jobbe i Russland, sier Ytreberg:
– Fiskerimafiaen oppfattes som den aller farligste. Noen av de vi jobbet sammen med der torde ikke ha navnene sine på rulleteksten. Jeg fikk ikke noen intervjuer i fiskerikollektivene rundt Kvitsjøen før Tugushev ble arrestert. De trodde jeg var en agent, utsendt av Ocean Trawlers for å drepe dem. Vi har opptak med russiske fiskere som vi ikke har kunnet bruke av hensyn til deres sikkerhet, sier Ytreberg.
– Dere har store mengder overskuddsinformasjon. Hva gjør dere med den?
– Vi burde kanskje lage en større versjon av filmen, sier Magne Østby, som hadde jobben med å klippe sammen den 28 minutter lange versjonen som vant SKUP-prisen.
Blant det som ble klippet vekk, er ytterligere dokumentasjon av hvordan ikke-registrert fangst fra Barentshavet selges i havner i EU-land.
